Liberalistene Logo

Fjern skatt på personlig inntekt, og frys staten
Om handlingsrommet som statens finanser gir for større personlig frihet
 

Oppsummering

Offentlig sektors finansielle posisjon kan brukes til å øke nordmenns frihet. Hvis det offentlige tjenestetilbudet per capita holdes uendret og utgiftsveksten sterkt begrenses, så kan man fjerne all skatt på personlig inntekt, formue og eiendom, og samtidig balansere offentlige inntekter og utgifter i løpet av en generasjon, på ca. 25 år. Med 3 prosent avkastning på offentlige fordringer («oljefondet»), krever det ikke mer enn 1,6 prosent årlig økonomisk vekst i landet (1).

Anslagene er moderate og forsiktige. Vi har ikke tatt hensyn til positive effekter på arbeidsinnsats og investeringer som kan ventes ved et langt lavere skattetrykk. Studier fra Sverige tyder på at 1 prosentpoeng reduksjon i skatt på arbeid gir 0,5 % flere arbeidstimer i økonomien (2). Vi reduserer i dette forslaget den totale skattebelastningen på arbeid med over 50 %, noe som kan øke timetallet med 1 til 2 prosent i året over tid. Om det skjer vil regnestykket i fremskrivning for offentlige fordringer balansere etter kun 5 til 10 år.

Vi har tatt hensyn til at befolkningen blir eldre. Det kreves at det offentlige tjenestetilbudet og de offentlige utgiftene heretter kun øker der det er pga. aldrende befolkning.

(1) Økonomisk vekst referer til vekst i BNP i markedsrettet sektor på fastlandet. Når den økonomiske veksten per innbygger er 1,6 %, er produktivitetsveksten i denne sektoren 1,6 % - gitt at ikke sektoren benytter flere timeverk. Fra 1970 til 2019 var denne produktivitetsveksten 2,6 % per år. Vi har lagt til grunn Perspektivmeldingens anslag på 1,6 %. Befolkningsveksten antas å være 0,3 % per år, også som i Perspektivmeldingen.

(2) The Effects of Tax Wedges on Hours Worked and Unemployment in Sweden

 

Lønnstakeren er taperen

Offentlige utgifter utgjør i dag over 50 % av totaløkonomien og over 60 % av fastlandsøkonomien. En konsekvens av så omfattende statlig og kommunal sektor er enorme skattekiler, dvs. forskjeller på hva noe er verdt om det blir produsert og hva den som produserer det sitter igjen med. Med marginal inntektsskatt på opp mot 50 %, arbeidsgiveravgift på 14,1 % og mva. på 25 % passerer skattekilen ofte 80 %. Det fører til at langt mindre blir produsert enn det som kunne ha blitt produsert under andre forhold.

Det norske skattetrykket er i disfavør av lønnstakere. Skatten på bedrifters overskudd er 22 prosent, mens utbytter og kapitalgevinster kan skjermes helt eller delvis fra skatt. Kapitaleieres marginale skattesats er dermed langt lavere enn lønnstakernes marginale skattesats. Det er i dag svært vanskelig å spare penger eller kunne bygge seg opp en formue basert på arbeid som lønnes fra en bedrift. Det er det mulig å endre.

Det offentlige finansielle handlingsrommet kan benyttes til å gi vanlige arbeidere i Norge langt større råderett over egen verdiskapning. Man kan endre finanspolitikken slik at også vanlige lønnsmottakere kan spare seg opp en formue og stå langt mer stødig på egne ben enn de kan i dag.

 

Vår løsning: ingen skatt på lønn, formue og eiendom

Vi vil sette den personlige inntektsskatten til null prosent, men beholder trygdeavgiften. Formuesskatten fjernes, og likedan eiendomsskatten.

Lønnstakeren har dermed ikke lenger noen rapporteringsplikt til staten og og man kan avvikle den personlige skattemeldingen.

Summen av arbeidsgiveravgift og trygdeavgift er til sammen omtrent lik som skatt på bedrifters overskudd, som beholdes på dagens nivå. Alle andre avgifter og inntektskilder for det offentlige forblir som før.

Vi vil også sette en stopper for veksten i det offentlige tjenestetilbudet. Det er stort nok og vil i vårt forslag heretter kun vokse pga. en aldrende befolkning. Veksten i offentlige utgifter blir dermed begrenset.

 

Offentlige inntekter

Vi har tatt utgangspunkt i det offentlige regnskapet for 2019. Dette fordi 2020-regnskapet ble sterkt påvirket av spesielle forhold.  

Tabell 1: Inntekter i 2019

mrd. kr.

Personlige skattytere

416

Skatt på næring

89

Petroleumsskatt

114

Arbeidsgiveravgift

227

Trygdeavgift

156

MVA og andre avgifter

424

Eiendomsskatt

15

Betaling for offentlige tjenester

142

SDØE Statens dir. øk. engasjement

102

Formuesinntekter eks SDØE

357

Sum inntekter

2 042

Kilde: SSB, Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter

 

Offentlige inntekter: vårt forslag

Hvordan offentlige inntekter ville sett ut om vårt forslag hadde blitt iverksatt i 2019: 

Tabell 2: Inntekter i 2019 med vårt forslag

mrd. kr.

Personlige skattytere

  

Skatt på næring

89

Petroleumsskatt

114

Arbeidsgiveravgift

227

Trygdeavgift

156

MVA og andre avgifter

424

Eiendomsskatt

 

Betaling for offentlige tjenester

142

SDØE Statens dir. øk. engasjement

102

Formuesinntekter eks SDØE

357

Sum inntekter

1 611

 

Offentlige utgifter

 

Tabell 3: Offentlige utgifter i 2019

mrd. kr.

01 Alminnelig offentlig tjenesteyting

160

02 Forsvar

67

03 Offentlig orden og trygghet

43

04 Næringsøkonomiske formål

208

05 Miljøvern

33

06 Bolig og nærmiljø

29

07 Helse

303

08 Fritid, kultur og religion

63

09 Utdanning

199

10 Sosial beskyttelse

702

Sum

1 807

Kilde: SSB, Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter

Med offentlige inntekter på kr. 2 042 mrd. og offentlige utgifter på kr 1 807 mrd., var det offentlige overskuddet kr 235 mrd. i 2019.

Merk at posten “Sosial beskyttelse” på kr 702 mrd. består av midler til sosialhjelp på kr. 340 mrd og pensjoner / uførepensjoner på kr. 362 mrd.

I dag trekkes det inntektsskatt av pensjonsutbetalinger. Med vårt forslag er det ingen skatt på pensjonsutbetalinger. Det betyr at utbetalingene kan reduseres med omtrent 15 prosent og utbetalt pensjon blir den samme som før. Reduksjonen utgjør kr. 55 mrd. Som en følge av det ville de totale utgiftene vært kr 1 752 mrd. i 2019 med vårt forslag. 

Det betyr at det med vår løsning uten skatt på personlig inntekt, formue og eiendom, så hadde offentlig sektor i 2019 hatt et underskudd på kr. 141 mrd. 

 

Fremskrivninger

 

En første fremskrivning

Vi forutsetter at offentlig sektors fordringer starter på 12 590 mrd. i 2020. Det inkluderer statens pensjonsfond utland, folketrygdfondet og resten av offentlig sektors eierposisjoner - med fratrekk av offentlig gjeld.

Videre forutsetter vi en økonomisk vekst per innbygger på 1,6 prosent årlig, og at skatteinntektene øker i samme takt. Vi antar videre at avkastningen på det offentliges fordringer er 3 prosent. Da får vi følgende utvikling av det offentliges finanser etter at inntektskatten (utenom trygdeavgift) er avviklet. 

Milliarder kr, faste 2020 priser:

Tabell 4

 

År

 

Skatte inntekter

 

Utgifter

Over- / 

under

skudd

Avkastn. på

offentlige

fordringer

Over- / 

underskudd

etter avkastn.

Saldo

offentl.

fond

2020

1 254

1 752

(498)

378

(120)

12 470

2021

1 274

1 752

(478)

374

(104)

12 366

2022

1 294

1 752

(457)

370

(87)

12 279

2023

1 315

1 752

(437)

366

(71)

12 208

2024

1 336

1 752

(416)

362

(53)

12 155

2025

1 358

1 752

(394)

359

(36)

12 119

2026

1 379

1 752

(373)

355

(18)

12 102

2027

1 401

1 752

(350)

350

(0)

12 102

Vi ser at offentlige finanser henter seg inn igjen etter 7 år under denne modellen. Fra og med 2027 er det igjen et offentlig overskudd. 

Men denne fremskrivningen tar ikke hensyn til to viktige forhold: nedbygging av petroleumssektoren og aldersutvikling i befolkningen.

 

Fallende oljeinntekter og økende alder

I oversikten over det offentliges inntekter i Tabell 1 ser vi at summen av petroleumsskatt og SDØE til sammen utgjør kr. 216 mrd. Vi velger å anta at denne inntekten fases ut med jevne rater i sin helhet innen år 2060.

Eldrebølgen vil medføre økende helse og omsorgsutgifter. Det estimeres en jevn økning på disse utgiftene frem til år 2060, hvor de vil være kr. 200 mrd., noe som er en økning på 60 % i forhold til i dag. Det forutsettes da at nivået på helsetjenestene ikke heves utover dagens.

Kilde: Oslo Economics, Fremtidens helse- og omsorgstjeneste

Tilsvarende estimeres det en jevn økning i pensjonsutgifter til kr. 114 mrd. i år 2060. Det er 50 prosents økning i forhold til i dag. Det er da justert for at inntektsskatten er 0 prosent, slik at utbetalingene blir antatt å kunne settes ned 15 prosent fordi skattetrekk blir borte. Totalen ender på kr. 97 mrd. i 2060, for deretter å flate ut.

Kilde: Idunn, Betydningen av pensjonsreformen for arbeidstilbud og offentlige finanser 

Ved å ta høyde for fallende oljeinntekter og økte utgifter pga. aldring, får vi følgende utvikling av offentlige finanser.
Milliarder kroner, faste 2020 priser:

Tabell 5


 

År

Skatte inntekter (uten petro og SDØE)

Petroleums - skatt og SDØE

Utgifter

Ekstra pensjons utgifter minus 15 % skatt

Ekstra helse utgifter

Over / under skudd

Avkastn. på off. fordringer

Over / under skudd etter avkastn.

Saldo offentlige fond

2020

1 038

216

1 752

2

5

(505)

378

(128)

12 462

2021

1 055

211

1 752

5

10

(502)

374

(128)

12 335

2022

1 071

205

1 752

7

15

(498)

370

(128)

12 207

2023

1 089

200

1 752

10

20

(493)

366

(127)

12 080

2024

1 106

194

1 752

12

25

(489)

362

(127)

11 953

2025

1 124

189

1 752

15

30

(484)

359

(126)

11 828

2026

1 142

183

1 752

17

35

(479)

355

(124)

11 703

2027

1 160

178

1 752

19

40

(474)

351

(123)

11 581

2028

1 179

172

1 752

22

45

(468)

347

(121)

11 460

2029

1 197

167

1 752

24

50

(462)

344

(118)

11 341

2030

1 217

161

1 752

27

55

(456)

340

(116)

11 226

2031

1 236

156

1 752

29

60

(449)

337

(113)

11 113

2032

1 256

150

1 752

32

65

(443)

333

(109)

11 004

2033

1 276

145

1 752

34

70

(435)

330

(105)

10 898

2034

1 296

139

1 752

36

75

(428)

327

(101)

10 797

2035

1 317

134

1 752

39

80

(420)

324

(96)

10 701

2036

1 338

128

1 752

41

85

(412)

321

(91)

10 610

2037

1 360

123

1 752

44

90

(404)

318

(85)

10 525

2038

1 381

117

1 752

46

95

(395)

316

(79)

10 446

2039

1 403

112

1 752

49

100

(386)

313

(72)

10 374

2040

1 426

106

1 752

51

105

(376)

311

(65)

10 309

2041

1 449

101

1 752

53

110

(366)

309

(57)

10 252

2042

1 472

95

1 752

56

115

(356)

308

(48)

10 204

2043

1 495

90

1 752

58

120

(345)

306

(39)

10 164

2044

1 519

84

1 752

61

125

(334)

305

(29)

10 135

2045

1 544

79

1 752

63

130

(323)

304

(19)

10 116

2046

1 568

73

1 752

66

135

(311)

303

(8)

10 108

2047

1 593

68

1 752

68

140

(299)

303

4

10 113

I denne fremskrivningen blir offentlige utgifter lik offentlige inntekter etter ca. 27 år. Deretter vil overskudd og offentlig sektors netto fordringer (les «oljefondet») begynne å svulme igjen.

 

Lønnsvekst, offentlig utgifter og tjenesteproduksjon

Det antas at det er 1,6 % økonomisk vekst per innbygger. Som forklart i fotnote 1 (i punktet Oppsummering over) betyr det 1,6 % vekst i verdiskapningen i markedsrettet sektor på fastlandet. Hvis en antar at timeverkene i den sektoren er stabile, så innebærer det at produktivitetsveksten er 1,6 %. Vi legger til grunn at lønnsveksten er lik produktivitetsveksten i privat sektor. Det betyr at også offentlig ansatte får 1,6 % årlig lønnsvekst. 

Det er vanlig å anta at produktivitetsveksten i offentlig sektor er 0,5 %. Det betyr at man kan kvitte seg med 0,5 % av timeverkene og fremdeles produsere like mye som året før. Siden vi foreslår å holde offentlig tjenesteproduksjon per capita stabil, betyr det at lønnskostnadene, per capita, øker 1,1 % per år når lønnsveksten er 1,6 %.  

Lønnskostnadene utgjør 28 % av offentlige utgifter. En vekst i lønnskostnadene på 1,1 % per capita betyr at offentlig utgifter, gitt alt annet, vokser 0,3 % per capita per år.

Når utgiftene (utenom pensjon og helse) per capita skal være stabile, må det derfor kuttes så mye i overføringene at denne utgiftsveksten - på tross av lønnsveksten – blir 0 %. Reduksjon på 0,3 % av utgiftene betyr at det fra 2020 til 2021 kuttes med 5,2 mrd. kr. Det er verdt å merke seg at hvis produktiviteten i offentlig sektor holder samme nivå som privat sektor, vil det ikke være behov for å justere tjenestetilbudet.

I tillegg har vi en viss befolkningsvekst. I SSB sitt hovedalternativ vil befolkningsveksten bli på 0,3 % i året frem til 2060, hvorav 0,2 % er forårsaket av innvandring. Siden Liberalistenes partiprogram har som tilnærming at innvandrere må finansiere sosiale utgifter på egen hånd, gjenstår kun effekten av 0,1 % fødselsoverskudd. Holdes statens utgifter stabile vil det innebære en reduksjon i tjenestetilbudet på 0,1 % årlig, tilsvarende 1,7 mrd kr.

Kilde: SSB, Nasjonale befolkningsframskrivinger

 

Hva om vekst eller avkastning blir annerledes

Vi har lagt til grunn av veksten i markedsrettet sektor er 1,6 % og at avkastningen på de offentlige fordringene («oljefondet») er 3 %.  Men det er selvsagt usikkert både hva veksten i markedsrettet sektor på fastlandet vil bli og hvilken avkastning man får på de offentlige fordringene.  Vi har derfor gjort beregninger hvor den økonomiske veksten varierer fra 1 % til 3,5 % og hvor avkastningen varierer fra 2 % til 4,5 %.

Tabell 6

Estimert antall år til offentlig balanse

Avkastning på offentlige fordringer / fond (%)

Vekst i
økonomi (%)

2,0

2,5

3,0

3,5

4,0

4,5

1,0

NA

NA

NA

69

46

0

1,5

64

41

33

20

1

0

2,0

25

21

15

9

1

0

2,5

17

14

10

5

1

0

3,0

13

10

7

4

1

0

3,5

10

8

6

3

1

0

Hvis veksten er 1 % og avkastningen er 2,5 %, blir offentlige inntekter aldri like høye som utgiftene. Med anslag på 2 % vekst og 3 % avkastning, balanserer inntekter og utgifter etter 15 år. Hvis veksten blir 2,5 % og avkastningen 3,5 %, er det balanse etter 5 år.

Det er åpenbart at et kraftig kutt i skatt på arbeid medfører et større tilbud av arbeidstimer i befolkningen. Vi har referert i innledningen til en svensk undersøkelse som tyder på at 1 prosentpoeng kutt i skatt på arbeid medfører 0,5 % flere arbeidstimer. I dette forslaget kuttes den totale skattebelastningen på arbeid med ca. 50 % - vi beholder kun arbeidsgiveravgift og trygdeavgift. Det er vanskelig å si hvor stort tilbudet av arbeidstimer blir, men effekten vil definitivt bli positiv og kan medføre en betydelig høyere økonomisk vekst som vi simulerer ovenfor i tabell 6.

Komparative undersøkelser mellom EU og USA tyder på at grunnen til at USA har 20 % høyere timeverk per capita for det meste skyldes at arbeid beskattes mindre.

Her er det med andre ord mye å gå på.

Kilde: Federal Reserve Bank of Minneapolis,
Why Do Americans Work So Much More Than Europeans?

 

Vanlige motforestillinger

 

Inflasjon

Fremskrivningene over viser at offentlig sektor etter noen år med underskudd igjen vil gå med overskudd. Underskuddene dekkes ved å redusere på offentlig sektor sin fordringsposisjon, dvs. ved å tappe oljefondet. Men det er på langt nær snakk om å selge unna alle fordringene. Det er ikke på noe tidspunkt behov for å øke den offentlige gjelden. Etter noen år vil offentlig sektor gå med overskudd og fordringene vil begynne å øke igjen.  Det er med andre ord ikke noen grunn til å tro at den foreslåtte politikken vil redusere tilliten til offentlige finanser. Ergo er det ikke noen grunn til å frykte inflasjon.

 

Innvandring

Gis petroleumsfondet bort ved å legge til rette for en tilværelse uten inntektsskatt for arbeidsinnvandrere? Man kan se for seg en omlegging til en poengbasert arbeidsinnvandring slik som f.eks. Kanada, og fastsette at arbeidsinnvandrere ikke tar del i offentlige goder før de er blitt statsborgere. Legger man forholdene til rette for det så er innvandring lønnsomt, både for den som migrerer selv og for landet som mottar flere produktive mennesker.

 

Ulikhet

I dag så er det en attraktiv næringsbeskatning i Norge hvor man gjennom holdingselskaper kan skjerme seg fra skatt. Ved å gi tilsvarende satser til lønnstakere blir forskjellen mellom dem og næringsdrivende langt mindre. Forskjellen mellom enkelte lønnstakere vil bli større.  Vi mener fokus på ulikt resultat gir svake analyser og lite konstruktiv tilnærming. Vårt fokus er å legge til rette for at flest mulig skal tjene nok til et tilfredsstillende liv gjennom egen innsats.