${title}
mkk_9414_34198991774_o.jpg

Småpartiene fjernes fra stortingsvalget

Stortinget innskrenker demokratiet og legger opp til mindre konkurranse for seg selv. Den nye valgloven som trådte i kraft denne måneden kveler småpartiene i meningsløst tullearbeid.
 

Den nye valgloven ble vedtatt i fjor, og trådte i kraft første mai i år. Partier som oppnådde under 5.000 stemmer i 2021 pålegges nå å samle inn 38.925 signaturer for å få lov å stille lister i hele landet. Et enkelt regnestykke tilsier at dersom én av ti som spørres tar seg bryet med å logge inn med BankID for å signere på et listeforslag, må hvert småparti spørre om lag 400.000 velgere hver seg før de får stille til valg. Det blir vanskelig for småpartiene og irriterende for velgerne.

Den nye loven rammer en rekke av landets politiske partier: Av 27 partier som stilte til valg i 2021, vil hele 11 partier ikke lenger få lov til å stille, med mindre de fremskaffer underskrifter fra 1 % av antall personer med stemmerett ved forrige valg i valgdistriktet.

– Dette er et klart brudd på prinsippet om ytringsfrihet og retten til politisk deltakelse, sier partileder Arnt Rune Flekstad.

Det er nå enklere å stille liste for et nystiftet parti. Foreløpig trenger man bare 5.000 underskrifter for å registrere seg i partiregisteret, og står deretter fritt til å stille i hele landet om man ikke har stilt til stortingsvalg tidligere. 

Mekanismen i dette er åpenbar: valgloven favoriserer nå populistiske ensakspartier med momentum som kan oppnå 5.000 stemmer i første valg, og dermed ha en sjanse til å overleve. Små, helhetlige partier som forsøker å bygge seg opp sakte og seriøst pålegges i stedet en enorm byrde med å samle underskrifter for hvert feilskjær under 5.000 stemmer. Enkle, populistiske budskap er nå eneste farbare vei.

– Nå blir reglene endret midt i svevet, og vi må bruke det neste året på å samle titusener av underskrifter over hele Norge, uttaler partilederen.

Liberalistene oppnådde 4.520 stemmer ved stortingsvalget i 2021, en nedgang på om lag 1.000 fra valget i 2017. Etter reglene den gang var vi likevel kvalifisert for å stille etter forenklet regelverk i 2025 fordi vi hadde oppnådd over 500 stemmer i minst ett valgdistrikt. Med lovendringen i år må vi nå bruke uforholdsmessige ressurser på å samle inn nær 40.000 underskrifter for å få lov til å stille igjen.

Sentralstyret i Liberalistene har derfor vedtatt en innstilling til landsmøtet om å behandle en nedleggelse av partiet. Vi vil heller falle for eget grep med æren (og fritiden) i behold, enn å kveles sakte av de meningsløse prosedyrene de vi utfordrer pålegger oss. 

– Dette direkte antidemokratiske vedtaket frarøver nåværende og fremtidige velgere sin rett til å gi sin støtte til det partiet som de mener best representerer deres standpunkter og verdier, sier Flekstad, og legger til:

 

– Ved å tvinge mindre partier til å overvinne slike stadig høye hindringer for deltakelse, reduseres velgernes valgmuligheter dramatisk. Dette fører til et demokratisk underskudd der stemmer som ikke passer inn i det etablerte politiske spekteret ikke får en rettferdig sjanse til å bli hørt.

Kontaktpersoner:

Partileder Arnt Rune Flekstad, tlf 483 11 895
Nestleder Vegard Nøtnæs, tlf 957 30 535

 

Foto Vegard Nøtnæs på talerstolen under landsmøtet 2024
Vegard Nøtnæs - Nestleder
IMG_3990.jpg
 Arnt Rune Flekstad - Partileder

Pressedekning

Nettavisen

 

Inyheter

 

Dagsavisen

 

Saksoversikt:
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=93186

Offentlig begrunnelse:
Stortinget har behandlet innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen og vedtatt en ny lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. Regelverket er modernisert både språklig og innholdsmessig, slik at loven blir enklere å forstå. Formålsbestemmelsen er endret for å understreke viktigheten av at valgene gjennomføres på en tillitskapende måte. Det stilles også flere krav til åpenhet rundt valggjennomføringen og resultatene. Departementet får et utvidet ansvar for å opprette og oppdatere et digitalt manntall. I lovens kapittel 5 om listeforslag er det vedtatt flere endringer i forutsetningene for å kunne stille liste. Mye av regelverket for stemming videreføres, men det foreslås å skjerpe kravene til tilgjengelighet i valglokalene. Det er vedtatt en ny klageordning for valg som møter kravene til en uavhengig, juridisk prøving. Det er videre vedtatt nye regler som gjør det mulig å forlenge eller utsette valgtinget, eller holde omvalg hvis det skjer noe ekstraordinært.

Lovvedtak 7 juni 2023
https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/lovvedtak/2022-2023/vedtak-202223-096.pdf

Voteringsoversikt for sak:

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=93186&dnid=1

Antall underskrifter per fylke et parti trenger for å kunne stille lister i hvert respektive fylke.

image.png