Ny kjernekraft kan endre norsk energipolitikk.
Ikke minst viser de siste 2-3 års opprivende konflikter rundt utbygging av vindkraft på land behovet for andre energiløsninger enn å bygge ned mer av det vi har igjen av verdifull natur.
Konsesjonsperioden for alle vindkraftverk som er bygd og under bygging på land, går ut senest i løpet av 2040-årene. Dersom Norge satser riktig, kan 4. generasjon kjernekraft erstatte den kraftproduksjonen etablerte vindkraftverk vil levere de kommende årene. Disse vindkraftverkene kan da fjernes.
Alene derfor bør Norge nå bli med i løpet fram mot å kunne ta 4. generasjon kjernekraft i bruk. Vi har verdifull kompetanse på kjernekraft. Denne kompetansen kan bli basis for ny satsning, nå på 4. generasjon reaktorer. Korrosjonsproblemer er velkjent i prosessindustri og oljesektor, og fagmiljøer i oljeselskaper og norske forskningsinstitutter har stor kompetanse på området.
I dag er mange opptatt av å utvikle havvind, og satsningen på havvind er betydelig i mange land. I og med at 4. generasjon kjernekraft kan reguleres i effekt, kan denne typen kjernekraft fungere i samspill med variabel havvind, som er avhengig av balansekraft. Jo større en framtidig satsning på havvind blir, desto større blir behovet for balansekraft med lave utslipp. På lengre sikt kan ny kjernekraft gjøre all vindkraft overflødig.
I tillegg til at vi kan redde inngrepsfri natur fra å bli rasert av nye vindkraftverk, kan framtidens kjernekraftverk også gi norsk industri et nytt bein å stå på. Små, sikre kjernekraftverk kan faktisk både bli en ny eksportartikkel, og samtidig en del av framtidig norsk energiforsyning. Dette fordi 4.generasjon kjernekraft kan masseproduseres i ulike størrelser.
4. generasjon kjernekraft kan bli et nytt produkt for våre verft langs kysten, uavhengig av om vi tar i bruk teknologien her i landet. Men det vil som alltid være en fordel med et hjemmemarked for de produktene norsk industri leverer.
