Stortingsprogram

Liberalistene er partiet du stemmer på hvis du mener staten er blitt for stor og omfattende. Vi er alene om den fanesaken. Alle andre partier mener enten at staten ikke har nok penger, eller de hevder de har en fasit på hvordan politikere kan styre bedre. Vi mener slike syn ikke inngir tillit. Hvis man hardnakket tror at alle problemer løses ved at staten bruker de enorme beløp den bruker i dag, så skulle en tro at den oppskriften hadde gitt suksess på alle områder for lenge siden. Tross alt har Norge fulgt en stor-statspolitikk i mange tiår. Hvis de ikke-sosialistiske partiene som har styrt Norge de siste årene hadde ment alvor når de hevder de er for en mindre stat, så skulle en kanskje tro at de hadde fått til noe mer, etter så mange år ved makten, men det motsatte har skjedd. Den norske stat har bare blitt større og større.

Liberalistene mener at den enkelte borger og borgere som løser utfordringer i frivillige fellesskap, er bedre i stand til å løse sine problemer enn staten. Men for oss handler dette også om moral. Vi vet to ting med sikkerhet: oljeinntektene tar slutt og fødselskullene blir lavere. Dermed reduseres inntektene, samtidig som utgiftene øker drastisk. Når alle som lever i dag er klar over dette, blir det umoralsk å late som om problemene ikke er forutsigbare, og bare fortsette som før. Vi har et ansvar for at samfunnet skal være i økonomisk balanse, uten å sende gjeld og andre forpliktelser videre til kommende generasjoner.

Vi mener du er bedre i stand til å bruke dine egne penger enn politikerne. At andre mennesker skal bruke andre menneskers penger er sjeldent like effektivt som at du bruker dine egne penger. Dine skattepenger går en utrolig omvei og runddans gjennom politikere og byråkrati før du får glede av den delen som er igjen etter runddansen. Alle taper på at politikerne tar for mange avgjørelser på vegne av andre.

Reformer for mer frivillighet

Programmet presenterer en rekke reformforslag, som enten har som mål å skape en mest mulig individ- og næringsvennlig stat, eller å redusere statens oppgaver for å overlate disse til det sivile samfunn. Med det sivile samfunn menes frivillige sammenslutninger av individer, som sammen kan utgjøre en stor kraft. Eksempler på dette i dag er Røde Kors, religiøse samfunn og ulike typer kooperativer. Vi mener at sivilsamfunnet må få en forsterket kraft i fremtiden. Mennesker som hjelper andre med penger de føler et eierskap til hjelper mer effektivt enn når politikere og byråkrater bruker andre menneskers tvangsinndrevne penger.

Å styre tid er liberalt

Etter at den norske grunnloven ble vedtatt i 1814 har både grunnloven og lovverket for øvrig vært gjennom en liberaliseringsprosess på mange sosiale områder. Jøder og jesuitter fikk lov å bosette seg i landet, personer uten eiendom fikk stemmerett, kvinner fikk stemmerett og homofile er gitt samme rettigheter som heteroseksuelle, for å nevne noen slike saker. På det økonomiske området har det gått i motsatt retning. Staten har inndratt stadig større andel av inntekten til enkeltmennesket. Liberalistene setter likhetstegn mellom økonomisk frihet og sosial frihet. Når staten inndrar lønn fra enkeltmennesker i form av skatter og avgifter er det det samme som å ta beslutningsrett og tid fra den enkelte borger. Vi arbeider fra 1. januar til godt ut i august til inntekt for staten, det er bare fra august og utover at den gjennomsnittlige innbyggeren får lov til å jobbe for seg selv.

En politikk for de svakeste

Liberalistenes bærende idé er at en klassisk liberal politikk er den beste for de svakeste i samfunnet. I en demokratisk rettsstat med få restriksjoner og mindre skatt på arbeid, har de fattige en reell mulighet til å arbeide seg ut av fattigdom. I et velstående samfunn der det finnes forutsetninger for fri handel, produksjon og sparing er det alltid mer ressurser tilgjengelig som kan deles med de som ikke klarer å ta vare på seg selv, enn i en stat med harde restriksjoner, høye skatter og høye avgifter. Et av verdens rikeste land helt uten oljeressurser, Sveits, er et eksempel på det. Fattigdom eksisterer knapt, og de som er fattige har høyere levestandard enn fattige nesten alle andre land i verden.

Delegér makt!

I den grad Stortinget ikke overfører makten direkte til enkeltindividet som er den beste løsningen, skal den overføres til folkevalgte organer og institusjoner som ligger geografisk nærmest mulig hvert enkelte individ. Vi mener at fylkeskommuner og kommuner er bedre i stand til å ivareta oppgaver lokalt enn at Stortinget lager løsninger som skal gjelde likt i hele Norge.

Vi vil bli hermet etter

Det er viktig å forstå at å få politisk gjennomslag ikke nødvendigvis betyr at det er Liberalistene som vil gjennomføre politikken i dette programmet. Politikere er hermegåser og vi vet at alle de populære sakene vi fremmer vil bli stjålet og presentert som deres egen. Det har vi ingenting imot, og programmet vårt er skrevet med tanke på nettopp det.

Vi håper du tar deg tid til å lese hele dette programmet. Våre standpunkter er sjelden del av den offentlige debatten og derfor får vi lite anledning til å komme med bakgrunnen for det vi mener. Vi får heller ikke anledning til å forklare at vi vil gjennomføre ting gradvis, med godt gjennomtenkte overgangsordninger. I dette programmet forteller vi ikke bare hva vi mener, men også hvorfor vi mener det, og ikke minst hvordan vi skal gjennomføre det. Hvis du har flere spørsmål, ta gjerne kontakt med oss på Facebook eller [email protected].

- Liberalistenes landsmøte 2020

Liberalistene vil påse at lovverk og forvaltning skal ta utgangspunkt i at arbeid, produksjon og handel er grunnlaget for alles velstand. Vi fremmer et lovverk og forståelse av det som reflekterer at alle mennesker har rett til å inngå avtaler på de betingelser de selv aksepterer. Offentlig sektor eksisterer for å tjene sivilsamfunnet – ikke for å styre det. Et rettferdig økonomisk system må sikre interessene til arbeidstakere, arbeidsgivere, forbrukere, investorer og entreprenører, gjennom frivillige avtaler regulert av et tydelig, enkelt og forståelig lovverk.

En målsetting for Liberalistene er å styrke det sivile samfunn gjennom frivillighet samt stimulere større grad av konkurranse for å få frem best mulig tjenester og produkter.

Norge har langt flere selvmord per innbygger enn gjennomsnittet i resten av verden. Vi har på ingen måte skapt det perfekte samfunn. Mange mennesker faller utenfor fordi statens skatter, avgifter og reguleringer ødelegger mulighet for mange arbeidsplasser. Samtidig består hjelpeapparatet av store, anonyme kolosser som NAV og sentralsykehus, hvor den enkelte føler seg som et rødt tall i regnskapet og ikke et menneske. Uansett hvor mye penger og kunnskap som brukes på offentlige hjelpeapparater, kan de ikke erstatte medmenneskelighet og nestekjærlighet. Store, skattefinansierte institusjoner innen helse og omsorg, kan ikke erstatte frivillighet.

Liberalistene mener frivillige og mindre hjelpeinstitusjoner kan skape mer nærhet til pasienter og klienter og på den måten oppnå bedre resultater. Vi vil arbeide for at store deler av NAVs virksomhet overføres til frivillige og private aktører. Dette gjelder særlig arbeid med personer som har falt ut av arbeidsmarkedet.

Samliv med andre mennesker er for mange mennesker noe av det mest verdifulle som finnes. Staten må ikke gi særfordeler til noen frivillige samlivsformer eller diskriminere andre. Siden mennesker er forskjellige, er det naturlig at de ikke har samme ønske om hvordan de ønsker å leve sammen med andre mennesker. Homofile, lesbiske og transseksuelle har samme rett som heterofile til å leve sammen. Likeledes bør det være tillatt å ha polygame samliv for de som ønsker dette.

Politikere må avstå fra enhver form for ordninger og tiltak som bidrar til å svekke samholdet og båndene i familien, og bidrar til å overføre ansvaret for barneoppdragelse fra foreldre til myndigheter. Én av måtene denne svekkelsen foregår på er gjennom relativt generøse offentlige subsidier, som blant annet kan gi økonomiske insentiver til å få barn utenfor stabile forhold, samt gjennom et høyt skatte- og avgiftsnivå som tvinger foreldre ut i fulltidsarbeid.

Menn skal ha rett til å frasi seg økonomisk og oppdragende ansvar for et barn før det er født, i samme tidsrom som en kvinne selv kan velge fysisk abort. Rettsvesenet avgjør om far kan frasi seg økonomisk og oppdrageransvar i tilfeller der mor har skjult for far at hun er gravid etter dette.

Liberalistene anser alle mennesker for å være likeverdige. Forholdet mellom kjønn, grupperinger og enkeltmennesker bør derfor i arbeidsliv, fritid og privatliv tilpasse seg naturlig, uten innblanding av offentlige organer. Liberalistene vil understreke at konkurranse gjør bedriftene interessert i å sikre seg dyktigst mulig medarbeidere, uten hensyn til kjønn eller gruppetilhørighet. Konkurranse er derfor den beste garanti mot diskriminering.

Liberalistene mener at statens rolle i økonomien skal bygges gradvis ned, med den langsiktige målsettingen at staten i størst mulig grad avstår fra deltakelse i økonomisk virksomhet. Vi jobber for iverksettelse av strukturelle endringer som legger til rette for en gradvis nedtrapping av statens oppgaver og omfang, og slik la det sivile samfunn ta større spillerom og ansvar.

Liberalistene vil kontinuerlig arbeide for balanse mellom utgifter og inntekter innen offentlig virksomhet. Eventuelle underskudd i stats-, fylkes- eller kommuneforvaltningen må dekkes inn i samme valgperiode som budsjettet ble vedtatt i. Overskudd enkelte år kan føres frem som oppbygging av fond av en viss størrelse, og disse kan senere i en viss utstrekning benyttes til inndekking av underskudd. Årlig balanse mellom inntekter og utgifter skal tilstrebes.

Stadig større andel av administrativt arbeid forsvinner gjennom at brukere utfører det meste av jobben selv, f.eks. gjennom nettlesere og internett. Nødvendigheten av personlig tilstedeværelse nær brukere av slike tjenester reduseres også, gjennom stadig bedre muligheter for videobaserte samtaler og gruppemøter. Saksbehandling og innvilgelse av søknader kan forutsigbart stadig oftere gjennomføres mer maskinelt, gjennom systemer som benytter AI (kunstig intelligens/avansert mønstergjenkjenning).

For å redusere fremtidige utfordringer med overbemanning i offentlig sektor vil Liberalistene innføre ansettelsesstopp de fire kommende årene, både på statlig og fylkeskommunalt nivå. Samtidig må det settes i gang initiativer som gjøre det enklere for ansatte i offentlig sektor å opparbeide seg kompetanse som gjør dem i stand til å kunne påta seg andre oppgaver som det er etterspørsel etter.

Å sikre et militært forsvar som kan beskytte borgerne mot angrep fra fremmede nasjoner, er en av de mest fundamentale statlige oppgavene. Liberalistene ønsker et sterkt og slagkraftig forsvar, som har kapasitet til å forsvare Norges grenser.

Liberalistene ønsker et troverdig og effektivt forsvar med en likeverdig tilknytning til våre allierte i NATO. Norge er blant de land som har størst egeninteresse av å være troverdige partnere i NATO. Vi støtter å bruke minst to prosent av BNP til forsvar, noe NATO har bedt alle medlemsland om å gjennomføre. Liberalistene vil ikke støtte deltagelse i en EU-hær. Liberalistene vil derimot arbeide for et tettere samarbeid med de andre nordiske landene om forsvar og sikkerhet. Norge skal kun delta i defensive militære operasjoner i Europa og Nord-Amerika, som er det NATO forplikter oss til.

Liberalistene ønsker å sette av tilstrekkelige ressurser til å opprettholde et moderne flyvåpen. Forsvaret har i dag én militær hovedflyplass i Nord-Norge. Liberalistene vil lytte til de fagmilitære vurderingene som går ut på at Nord-Norge trenger minst to militære flyplasser.

Vi anser Heimevernet som en betydningsfull del av forsvaret, og vil sikre at det er velutstyrt og landsdekkende. Det norske Heimevernet er svekket de senere år, en utvikling som skal reverseres. Liberalistene vil styrke det gjennom finansiering til regelmessige øvelser og oppgradering av utstyr. Utstyrslagre skal i større grad enn i dag desentraliseres, gjerne til de enkelte soldaters private hjem der det er hensiktsmessig og forsvarlig.

Norge er ett av kun noen få europeiske land som fremdeles praktiserer generell, tvungen verneplikt. På prinsipielt grunnlag kan Liberalistene ikke akseptere tvungen verneplikt, da vi anser dette som et grovt brudd på individets frihet og selvråderett. I stedet ønsker vi et profesjonelt forsvar basert på frivillig vervede personer. På den måten tiltrekker Forsvaret seg de mest motiverte personene, som igjen øker kvaliteten og slagkraften til Forsvaret. For å skape økt interesse, vil vi støtte økt betaling til soldatene, også mens tjenesten er basert på verneplikt.

Liberalistene mener Forsvaret bør ha størst mulig uavhengighet, og går inn for en kraftig reduksjon av den politiske styringen. Det er den fagmilitære kompetansen som bør ligge til grunn for organisering av Forsvaret og for beslutningene knyttet til investeringer, lokalisering og prioriteringer, basert på behovene som til enhver tid foreligger. Liberalistene går inn for at Forsvaret selv skal utarbeide sine prioriteringer og budsjetter, og som med størst mulig grad av åpenhet oversendes Stortinget og legges til grunn for videre behandling.

Liberalistene vil arbeide for Forsvarets Etterretningstjeneste, PST og andre relevante organer med overvåkningsoppgaver, skal ha tilstrekkelig finansiering til å kunne forhindre at farlige mennesker som kan benytte terror som virkemiddel får tilgang til og fotfeste i Norge.

Liberalistene vil arbeide for at alle, uavhengig av inntekt, har mulighet til å få medisinsk hjelp. Men det innebærer ikke at staten skal utføre tjenestene, og det er et mål å gradvis arbeide for at flest mulig borgere sørger for finansiering av medisinsk hjelp selv.

Liberalistene ser på det sveitsiske helsevesenet som en modell til inspirasjon. Alle borgere tegner egen helseforsikring. De med lavest inntektsevne, som tjener under et visst bruttobeløp, får helseforsikring dekket av staten. På den måten sørger konkurranse mellom forsikringsselskaper for å gi best mulig tjenestetilbud til kundene. Slik oppstår også konkurranse mellom sykehusene for å yte best mulig kvalitet og pris, slik at de velges av pasienter og forsikringsselskap.

Liberalistene vil arbeide for at Statens Helsetilsyn setter standarder for og overvåker betingelsene i de private forsikringene. Helsetilsynet skal også pålegge forsikringsselskaper å offentliggjøre på en tydelig måte hvilke høykostmedisiner og høykostbehandlinger som ikke dekkes av standard forsikringer. Det offentlige gjør ikke det i dag. Har man relativt sjeldne sykdommer og lidelser i dagens system, så kan man risikere å ikke bli fortalt av sin lege at det finnes behandlingsalternativer, som staten ikke vil betale for. Innenfor rammen av dagens system vil Liberalistene arbeide for at alle borgere kan se hva deres offentlige helseforsikring ikke dekker på Altinn.

Liberalistene mener det skal settes grenser for hva slags dekning statlig betalte og subsidierte forsikringer kan ha. Eksempelvis: kunstig befruktning, kosmetiske operasjoner uten forutgående skader, omskjæring og lignende. I tillegg mener Liberalistene at skader som følger av klart risikabel adferd i større grad bør belastes den enkeltes forsikringspremie. Det skjer ved at en del skader enten skal betales av den enkelte, eller dekkes gjennom en tilleggsforsikring, på samme måte som man i dag forsikrer seg ekstra ved f.eks. reiser til utlandet. Liberalistene ser problemer som kan oppstå i grensetilfeller og vil derfor i utgangspunktet innføre tilleggsforsikring for de tilfeller som er enkle å avgrense. Eksempler er risikofylte aktiviteter som ekstremsport og røyking.

Det skal bli opp til den enkelte kommune om fastlegeordningen opprettholdes. Liberalistene vil arbeide for at moms på medisiner, helsekostpreparater, tamponger, bind, prevensjon osv. skal halveres over fire år og deretter fjernes. Dette burde vært de siste produktene staten skal bruke som inntektskilde, det er ting alle kan behøve, men hvor avgiften påvirker økonomien til de med lavest inntektsevne aller mest.

Liberalistene vil liberalisere import av vitaminer, mineraler, naturlegemidler og medisiner. Vi vil arbeide mot å være pålagt EUs standarder for medisiner. Å stå fritt til å kjøpe selvvalgt medisin fra leverandører over hele verden vil gi en nedgang i kostnadene for medisiner både med og uten resept.

For å motarbeide falske legemidler vil Liberalistene arbeide for at staten skiller ut en selvfinansiert avdeling av Statens Helsetilsyn der alle som importerer medisiner og lignende varer kan kontrollere innkjøp og få råd og veiledning om bruk.

Liberalistene mener det enkelte individ, dets familie, omgangskrets og sivilt samfunn har et ansvar for å planlegge og betale for de behov som oppstår ved alderdom. På samme måte som når det gjelder vår politikk rundt helseforsikringer vil staten bistå personer uten egen inntektsevne.

Liberalistene mener at den enkelte fylkeskommune tar ansvaret for å sette standarder for eldreomsorg med mulighet for videre delegering til den enkelte kommune. Slik vil det oppstå konkurranse mellom ulike tilbud. Politikere som sørger for en for dårlig standard vil straffes gjennom valg, eller ved at befolkning flytter. Samtidig vil en slik mulighet til å tenke ut nye standarder stimulere innovasjon, særlig med tanke på tekniske hjelpemidler for eldre.

Liberalistene vil, så lenge dagens system for eldreomsorg er rådende, opprettholde ordningen med subsidier til tekniske hjelpemidler, for å la eldre til å bo lengst mulig i egen bolig.

Liberalistene mener Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) kan være en nyttig ordning for å hjelpe funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede til et bedre hverdagsliv og ikke minst komme i arbeid. Liberalistene mener det er viktig at den enkelte fylkeskommune eller kommune, selv setter standarden for hva BPA kan innebære. En slik standard kan også basere seg på at BPA helt eller delvis finansieres av privat fødselsforsikring.

Liberalistenes politikk rundt BPA ordninger vil innebære mer stimulans, innovasjon og effektivisering enn i dag. Blant annet kan det legges opp til at BPA knyttes til bokollektiv og at tjenesten i større grad knyttes opp mot digitale og tekniske hjelpemidler.

Vi vil ha mer brukervalg på alle områder. Sivile tilbud av heldøgnstjenester og barnebolig er i dag begrenset til de som har rammeavtale, og tilbud om BPA er låst til tilbydere som er godkjent lokalt. Vi vil arbeide for mer fleksible ordninger for å fremme et best mulig tilbud til de som behøver dem, der brukerne selv kan velge tilbud.

Sosialpolitikken må utformes slik at den kommer de mennesker til gode som har reelt behov for hjelp. Liberalistene vil understreke at hvert enkelt menneske selv har hovedansvaret for å sørge for seg selv og sine nærmeste. Ansvar for egne valg og handlinger må igjen bli en grunnleggende verdi. Dagens lovverk fastslår at staten har et ansvar for å ta vare på de som ikke kan ta vare på seg selv. Liberalistene mener begrepet «ikke er i stand til å ta vare på seg selv» er dratt alt for langt og vil arbeide for mindre passiviserende løsninger for denne delen av befolkningen. Liberalistene vil arbeide for et mer medmenneskelig samfunn, der mennesker hjelper mennesker direkte heller enn at staten må hjelpe mennesker. Det siste har vært forsøkt lenge nok, det fungerer ikke.

Liberalistene er et innvandringsvennlig parti, som ser fredelige mennesker som ressurser. Den ultimate verdiskapende ressursen i en økonomi er individet, og økonomisk migrasjon kan gi bedre økonomiske forhold for alle parter, om det legges til rette for det. Det er økonomisk lønnsomt for en stat på lengre sikt, og er et riktig liberalt prinsipp. Ethvert menneske kan søke lykken der de selv måtte ønske for seg og sin familie.

Asylsøkere og flyktninger kunne vært hjulpet bedre, rimeligere og blitt raskere integrert om oppgavene ble finansiert og gjennomført av frivillige organisasjoner. Vi ønsker derfor at private kan ta imot flyktninger i tillegg til offentlig mottak, med et mål om å gradvis avskaffe det statlige mottakssystemet. Vi mener at det skal gis skattefradrag for frivillig hjelpeinnsats.

Liberalistene vil metodisk arbeide for at kostnadene ved å ta imot alle typer innvandring skal være privat og frivillig finansiert. Hovedregelen vil være at Liberalistene vil si nei til at flyktninger og asylsøkere finansieres via staten.

Liberalistene er ikke prinsipielt mot å ta imot flyktninger i en kortere periode som ikke kan finansiere eget opphold. Dette kan være naturlig, for eksempel hvis det oppstår situasjoner i våre naboland. Men under ellers vanlige omstendigheter er det et foretrukket valg å hjelpe flyktninger i nærheten av deres hjemland og uten statlig medvirkning.

Vi vil arbeide for en avtale som gir passfrihet med utvalgte OECD-land som Norge har interesse av å ha et enklere samkvem med, som for eksempel Storbritannia, USA, og Canada.

Borgerne har rett til og skal sikres et reelt rettsvern gjennom uavhengige domstoler. En av statens viktigste oppgaver er uavhengige domstoler. Liberalistene anser høy juridisk kompetanse og effektivitet i domstolene som en prioritert oppgave. Manglende referat fra saker og partenes forklaringer er et alvorlig problem for rettssikkerheten i Norge, og lydopptak av alle rettsforhandlinger og rettssaker må innføres ved alle landets domstoler umiddelbart.

Det er en tendens i det norske samfunn til at det oppstår mange mindre konflikter, som muligens unødig kan finne veien til rettsapparatet. En del av disse konfliktene skyldes større befolkning og derav fortetting, som fører til nabokonflikter. En annen er “småsvindel”, mindre økonomiske konflikter som det ikke lønner seg å ta til rettsapparatet på grunn av utgiftene som følger med. Slike saker løses noen ganger i Forliksrådet. Forliksrådet består i dag av lekfolk valgt av kommunestyret som, med visse begrensninger, har myndighet til å avsi bindende dom dersom partene ikke selv blir enige.

Noen opplever behandlingen i Forliksrådet som lite seriøs, fordi medlemmer ikke har juridisk kompetanse og fordi faren for partiskhet oppleves som stor.

Liberalistene vil effektivisere behandlingen av konfliktsaker og samtidig øke tilliten til Forliksrådet gjennom to endringer: ved å tilføre Forliksrådet rådgivende juridisk kompetanse, og ved å gjøre Forliksrådet til en frivillig instans som kun skal benyttes når begge parter er enige om at det kan være nyttig. Er partene ikke enige om Forliksrådet, går saken direkte til høyere instans.

Vi vil legge til rette for enklere tilgang til muligheten av voldgiftsbehandling, noe som kan styrke rettssikkerheten og gi enkeltmennesker mer trygghet for at de har rettsbeskyttelse, også i mindre saker.

Liberalistene vil redusere borgernes usikkerhet rundt byråkratiske skjønnsavgjørelser i sammenheng med tillatelser, konsesjoner og tiltak. Bedrifter og privatpersoner skal på forhånd og med høy grad av sikkerhet kunne skaffe seg oversikt over hva som er mulig eller ikke mulig, lovlig eller ikke lovlig.

Liberalistene vil arbeide for å tidsbegrense vedtak av lover, slik at disse automatisk oppheves etter et bestemt antall år, såfremt de ikke fremmes og vedtas på nytt.

Liberalistene vil ikke innføre en ny forskrift uten å minst fjerne to gamle først.

Polititjenestefolk har en viktig rolle i den norske hverdagen. Publikum bør få lettere adgang til politiet og den enkelte politibetjent. Etter at politiet i større grad har blitt mobile over store geografiske avstander har politiet ofte blitt mindre tilgjengelig for den enkelte borger, samtidig mener vi den gammeldagse ordningen med bemannede små lensmannskontor var lite praktisk og lite moderne. Vi vil derfor arbeide for “politi- og lensmannskontor på hjul”, det vil si kontorer i tilpasset kjøretøy, der politiet oppsøker torv og andre samlingssteder på bestemte tidspunkt, og hvor publikum kan oppsøke politi og lensmenn.

Vi vil også arbeide for bedre identifisering av de enkelte politibetjenter i form av godt synlig ID på uniformen.

Norske politibetjenter er dyrere i drift enn tilsvarende politikorps i våre naboland, som følge av avtaler mellom fagforeningen og staten. Liberalistene vil legge til rette for at politibetjenter kan ha en god grunnlønn, men at tillegg for overtid og andre typer tillegg ikke skal være urimelig høye.

Utdannelsen av norske politibetjenter varer i tre år. Dette er fordyrende og ikke nødvendig med tanke på mange av de oppgaver som skal løses. Mange politioppgaver løses i dag av private vaktselskaper, hvor de ansatte kun har gått korte kurs. Liberalistene vil derfor arbeide for to typer politibetjenter, hvor den første gruppen har en rask utdannelse og den andre tre år.

Liberalistene mener at dagens strafferammer er for lave. Særlig gjelder dette for den groveste kriminaliteten, som drap, voldtekt, terror og grove voldshandlinger. Etter Liberalistenes syn skal et sivilisert samfunn som et generelt prinsipp reagere strengt på brudd på den grunnleggende retten borgerne har til egen trygghet og eiendom, da denne retten er en fundamental forutsetning for et stabilt, harmonisk og fredelig samfunn.

Liberalistene vil derfor gå inn for strenge straffer: de som stjeler, overfaller, bedrar eller dreper bør sitte lenge i fengsel. All straffutmåling skal være i samsvar med proporsjonalitetsprinsippet. En sykdomsdiagnose (f.eks. utilregnelighet) skal ikke kunne frita en kriminell for straff, og eventuell behandling skal skje mens den kriminelle soner sin straff.

Liberalistene vil at såkalte «forbrytelser uten offer» skal avkriminaliseres. Med dette menes alle typer handlinger som i seg selv er fredelige og som ikke skader andre mennesker. Slike handlinger er tallrike, og omfatter blant annet bruk av rusmidler, sexarbeid, pengespill og våpeninnehav.

Plan- og bygningsloven gir hjemmel til å ekspropriere både bebygd og ubebygd grunn til gjennomføring av reguleringsplan og bebyggelsesplan. I praksis betyr dette at en tomteeier, ved hjelp av det offentlige, kan ekspropriere en annen eiers grunn for eksempelvis å få lagd en vei til en tomt som skal bebygges. Denne bestemmelsen i loven vil Liberalistene fjerne.

Lov om oreigning av fast eiendom, også kalt ekspropriasjonsloven, inneholder en oppramsing av hele 55 formål som gir staten rett til å ekspropriere. Blant annet gis staten rett til å ekspropriere for å bygge hotell og “kontorrom for det offentlige”. Liberalistene vil redusere denne listen til kun å inneholde mulighet til å ekspropriere eiendom som er av helt åpenbar samfunnsnyttig karakter. Åpenbart samfunnsnyttig er militærinstallasjoner, politi, brannvern, sivilforsvar, Europaveier, kommunikasjonsutstyr for telenett, internett, sykehus, samt strømkabler i bakken eller i master.

Bygging av jernbane skal i hovedsak ikke skje ved ekspropriasjon, og i den grad det skjer skal den bygges på søyler eller under jorden. Samme fremgangsmåte skal vurderes når det gjelder bilveier. Konstruksjon basert på søyler kan også være nyttig med tanke på redusere viltpåkjørsler, problemer med telehiv, og redusert rasfare.

I dag kan staten ekspropriere områder av naturvernhensyn. Denne retten skal liberaliseres i favør av tomteeier ved at først når den sist levende nålevende slektning av dagens tomteeier dør så overføres eiendom til staten. Full markedsbasert erstatning utbetales til dagens eier så fort vedtaket om overtakelse er gjort.

Når teknisk verdi overstiger verditakst på eiendom som ønskes ekspropriert, så skal også beregnet teknisk verdi legges til grunn for erstatningen. Alle lover og bestemmelser skal tydelig påse at erstatningssum skal sette eieren i stand til å oppføre tilsvarende funksjon på tilsvarende lokasjon, fullt dekket av erstatningsbeløpet.

Liberalistene ser det som et alvorlig samfunnsproblem at den norske stat over år har bygget opp en massiv maktkonsentrasjon. Etter den andre verdenskrig har ledende politiske partier lett med lys og lykte etter det de oppfatter som problemer og funnet "løsninger" på dem, som har alltid er større og bredere engasjement i offentlig regi.

En av de største ulempene ved dette er en enorm konsentrasjon av makt rundt byråkratiet. Det er mange eksempler på enkeltmennesker som oppdager alvorlige overgrep og styringssvikt, men som ikke tør stå frem som varsler.

Liberalistene vil støtte opprettelse av et "safe house" for varslere, driftet av en uavhengig stiftelse. Den kan ta imot varslersaker og følge opp sakene og varslerne. Det kan skje i form av granskninger av de aktuelle institusjoner, politianmeldelse eller sivile søksmål. Et tilsvarende hus er opprettet i Nederland: “Wet Huis voor Klokkenluiders”. Stiftelsen bør finansieres av renter av et et tilskudd fra Oljefondet eller frivillige donasjoner.

Liberalistene er kritiske til den stadig økende informasjonsmengden som myndighetene samler inn om innbyggerne, og mener det skal innføres strenge restriksjoner på hva staten skal ha anledning til å registrere av opplysninger. Når det gjelder overvåkning, er dette et virkemiddel som skal forbeholdes kun kriminell aktivitet, for eksempel overfor personer som mistenkes for å planlegge kriminelle handlinger. Overvåkning kan tas i bruk i forbindelse med trusler mot samfunnets sikkerhet, men Liberalistene aksepterer ikke konstant masseovervåkning og forhåndsinnsamling av alle data av typen vi for eksempel har sett fra byråer i USA.

Liberalistene er forkjemper for åpenhet rundt informasjon om overvåkning av private i de tilfeller det må gjennomføres. Dette gjelder også på internett. Retten til privatliv er en menneskerett gjennom artikkel 8 i den Europeiske Menneskerettskonvensjonen, men personvernet bør sikres gjennom norsk lovgivning og ikke forskrifter fra den Europeiske Union.

Anskaffelse av mer enn ett våpen til jakt eller fritidsbruk er unødig byråkratisk og arbeidskrevende. Som eksempel så kan godkjente og registrerte jegere inneha opp til seks (eller åtte) våpen hjemme, gitt at man oppfyller lovens krav. Reglene krever at hvert av våpnene må søkes om på samme måte som det første, noe som utløser tidkrevende og byråkratisk virksomhet i flere ledd. En langt mer effektiv ordning vil være at innvilgelse av den første søknaden gir generell tillatelse for anskaffelser innenfor lovens bestemmelser, opp til det totale antallet tillatte våpen. Nylig anskaffede våpen skal da registreres etter overføring til ny eier, ved at selger sender inn rapport til politiet med de nødvendige opplysninger.

Våpen utligner fysiske forskjeller, og kan beskytte og muliggjøre selvforsvar for utsatte mennesker på tider og steder der ordinær ordensmakt ikke kan gi dem beskyttelse. Det er ingen statistiske belegg for å hevde at restriksjonene som er innført på våpen de siste 50 årene i Norge har medført færre skyteulykker, eller at det er begått mindre kriminalitet ved bruk av våpen enn det som ville skjedd uten innførte restriksjoner. Liberalistene mener at enhver person med god vandel uten søknadsplikt skal kunne kjøpe, eie og bære med seg sivile våpen, dvs. våpen beregnet på jakt, sport og selvforsvar. Liberalistene vil også avvikle politiets rett til uten grunn å inspisere enhver våpeneiers bolig.

Liberalistene ønsker et friest mulig landbruk og matmarked, både av hensyn til bønder, råvareprodusenter og forbrukerne. Det er fare på ferde når distribusjon av dagligvarer kun består av tre store aktører og norske kunder ikke har annet valg enn å kjøpe de dyreste matvarene i Europa. Vi ønsker en reform hvis mål er å komme nærmere det ideelle, samtidig som vi erkjenner utfordringer med at kun tre prosent av landjorda i Norge er dyrkbar og at landet har behov for forsyningssikkerhet.

En krisesituasjon kan oppstå i morgen eller den kan komme om hundre år. Derav følger også behov for å bevare kompetanse rundt det å dyrke jord. Vårt mål med en landbruksreform er å få oppnå mest mulig konkurranse til glede for forbruker, samtidig som vi vil sikre matvareberedskap.

Det viktigste for å få til dette er at tollbarrierene sterkt reduseres over en fireårsperiode, samt fjerning av moms og avgifter på mat. Det vil føre til langt mindre handelslekkasje til våre naboland.

Liberalistene ser på eiendomsretten som absolutt, og vil avvikle jordvernet. Vår landbrukspolitikk vil sikre tilgjengelighet for rimelig importerte varer, samt fortsatt produksjon av norske landbruksvarer. Matprodusenter skal fritt kunne velge mellom ulike selskaper som ivaretar matvaresikkerhet. På samme måte som skipsredere kan velge mellom ulike kvalitetskontrollører av skip og oljeplattformer skal også matprodusenter kunne velge mellom konkurrerende kvalitetstilsyn med ulike tilnærminger og kontrollmetoder. Den enkelte bonde, organ for kvalitetskontroll, markedet og forsikringsnæringen vil sammen sørge for å holde kvaliteten oppe. Monopoliseringen av mattilsyn gir i dag forbrukerne en falsk trygghetsfølelse, spesielt med tanke på dyrevelferd.

Melkekvoter kan ses på som et føydalsystem der noen eier rettigheter til å produsere melk men ikke driver landbruk, men igjen leier ut denne rettigheten til produsenter. Liberalistene ønsker å fjerne melkekvote-systemet slik at produsent av melk ikke må kjøpe retten til å produsere.

For å sikre en god beredskapspolitikk skal det bli opp til en institusjon underlagt Forsvarsdepartementet å forhandle frem gode avtaler med alle bønder om leie av eller opsjon på bønders produkter. Målet er å oppbevare forbruk av norskproduserte landbruksvarer for passende periode, spredt rundt på bombesikre korn- og matvarelagre rundt om i landet. Etter at perioden er over kan maten fritt omsettes av bonden som fremdeles eier den, i konkurranse med matprodusenter fra hele verden.

Mange tettsteder og byer hindres i dag fra videreutvikling som følge av jordvernpolitikken. Liberalistene vil etablere frisoner der utbyggere kan utvikle allerede delvis utviklede områder eller arealer som ikke er egnet for dyrking. Frisonene skal være fritatt for plan- og bygningsloven og alle tilhørende forskrifter. Bygninger og veier skal bygges i samsvar med det markedet etterspør samt forsikringsselskapers brann- og sikkerhetskrav.

Ettersom flere tettsteder vokser seg større og har behov for å bygge på matjord, vil Liberalistene legge til rette for jordbytte som besørger tilsvarende produksjonsmengde som den jorda det skal bygges på. Dette kan hjelpe tettsteder og utbyggere å bygge ut sentrumsnært og på samme tid beholde samme mengde av jordbruksprodukter.

En viktig del av en beredskap er at staten disponerer utstyr og planer for å håndtere pandemier. Det er statens ansvar å påse at tilstrekkelig fysisk beredskapsutstyr som munnbind, pustemaskiner og annet som er nødvendig for å begrense en pandemi. En slik beredskap skal baseres på fysisk lager i Norge og ikke rask import fra andre land. Det er et statlig ansvar å påse at tilstrekkelig med helsepersonell er trenet til å takle utstyr som sjelden kommer til nytte. Definisjonen av en pandemi skal være streng. Den norske stat skal selv kunne avgjøre hva som anses som en pandemi, uavhengig av internasjonale organisasjoner. Det er ikke et mål at dødstallene som følge av en pandemi blir lavere enn hva de er i et normalår. En for streng håndtering av infeksjonssykdommer med stor spredning kan ha svært negativ innvirkning på økonomien, som igjen går utover enkeltmenneskets helse og liv.

Liberalistene mener at krigen mot narkotika er feilslått. De skadelige konsekvensene av forbud mot rusmidler er omfattende. Når staten forbyr mennesker å leve slik de selv ønsker, har det en rekke negative konsekvenser.

Forbudet skader brukerne av narkotika på en rekke måter. Stoffene må kjøpes av kriminelle. Det gjør stoffene farligere og brukerne havner i kriminelle miljøer. Forbudet gjør narkotikaen dyrere og for å finansiere forbruket må de mest utsatte brukerne begå vinningskriminalitet eller prostituere seg. I europeisk sammenheng ligger Norge i toppsjiktet når det gjelder overdosedødsfall.

Forbudet er skadelig også for andre mennesker. Det fører til mer vinningskriminalitet og mer penger til organiserte kriminelle. Forbudet fører til at politiet må bruke begrensede ressurser på å bekjempe innførsel, produksjon og salg av narkotika. Mer overvåkning og fulle fengsler er andre resultater av forbudet.

Forbudet krenker samtidig menneskers rett til å bestemme over egen kropp. Ethvert myndig individ bærer hovedansvaret for eget liv og egen helse. Dagens forbud mot rusmidler bryter med denne selvråderetten.

Liberalistene mener det er på høy tid med nytenkning innen ruspolitikk, og fremmer både full avkriminalisering og i neste omgang legalisering av rusmidlene som i dag er omfattet av narkotikaforskriften. Vi mener det er spesielt betenkelig at det brukes lovens strengeste straffer for narkotikaforbrytelser. En legalisering vil frigjøre viktige politiressurser og andre ressurser til viktigere oppgaver.

Frivillige seksuelle handlinger skal være tillatt å kjøpe og selge. Forbudet mot sexarbeid skader ikke bare norske borgere, men også de mange ofrene for menneskehandel. Ved å legalisere, vil selgere kunne organisere seg uten frykt, og kjøpere vil ikke være redd for å rapportere menneskehandel om det oppdages. Et fritt marked blir tryggere og bedre for alle.

Sexarbeidere befinner seg i dag i en posisjon der de ikke har noe sikkerhetsnett. Samfunnet er bygget for skattebetalere, men de som arbeider med sex nektes å betale skatt. Salg av seksuelle tjenester skal fortsatt være skatte- og avgiftsfritt, men bordellvirksomhet skal skattlegges.

Alkohol er allerede en lovlig vare. Liberalistene ønsker ingen spesielle, statlige restriksjoner på omsetning eller produksjon av alkohol, og vil gradvis åpne for salg av all alkoholholdig drikke i butikker. Det innebærer at vi vil avskaffe Vinmonopolet og skjenketidsbestemmelser. Liberalistene går inn for at aldersgrensen for kjøp av både øl, vin og brennevin settes til myndighetsalder.

Liberalistene vil tillate gambling på generelt grunnlag. Det er meningsløst at norske gamblere må bruke utenlandske bettingsider for å spille. Alle involverte taper på at forbrukerrettigheter og inntektene forsvinner til utlandet. Konkurransen om tjenestene må tillates og Liberalistene vil oppheve monopolet.

Liberalistene ønsker et samfunn med ren luft og rent vann, samt muligheten til å oppleve og bevege seg i områder med uberørt natur. Samtidig konstaterer Liberalistene at mennesket selv er en del av naturen, og at produksjon, velstand og industrielle/teknologiske fremskritt som gagner menneskeheten er, og har alltid vært, avhengig av utnyttelse og endringer av naturen. Liberalistene er av den oppfatning at naturen først og fremst har verdi i kraft av å være til nytte for mennesket, og derfor er vi kritiske til det syn at hensynet til miljøet og naturen skal overstyre hensynet til produksjon og utvikling.

Liberalistene kan ikke godta at strenge og urimelige miljøkrav skal legge unødvendige hindringer i veien for velstandsutviklingen. Vi ønsker derfor en realistisk og faktabasert miljøpolitikk som ivaretar menneskelige behov, og tar avstand fra idéen om at miljøet og naturen har større verdi enn mennesket selv.

Liberalistene ser det som et grunnleggende prinsipp at den som forårsaker fysisk og juridisk påviselig skade på mennesker eller eiendom ved å forurense, stilles økonomisk ansvarlig for skaden.

Liberalistene vil begrense seg til å utelukkende arbeide for miljøtiltak som er godt begrunnet og konsekvensutredet. Det skal være et bærende prinsipp å investere minst mulig for å oppnå størst mulig målbar positiv effekt.

Liberalistene ønsker ikke å støtte innføring av nye klima- eller miljøavgifter, eller økning av eksisterende avgifter. Derimot vil vi støtte reduksjoner og fjerning av avgifter som gir insentiver til å tenke og handle miljø- og klimavennlig. Dette gir i praksis samme konsekvens som økte skatter og avgifter, men baserer seg på godhet og raushet, heller enn straff. Vi mener at det er bedre på spesielt lang sikt å belønne folk for miljøvennlig atferd, heller enn å fokusere på negative konsekvenser for de som ikke er like miljøvennlige. Et eksempel på dette er å redusere avgiftsnivået på elektrisitet for å gjøre elektriske fremkomstmidler billigere i drift, heller enn å øke drivstoffavgiftene for på den måten straffe bilister som kjører fossilbil.

Liberalistene ønsker å fjerne moms og arbeidsgiveravgift for reparasjonstjenester, for å stimulere til økt grad av gjenbruk. Bruktsalg bør også skjermes for moms i alle situasjoner, da det allerede er betalt moms for gjenstanden som omsettes på nytt.

Liberalistene vil halvere momsnivå på elektronikk, hvitevarer og brunevarer der selger gir minimum syv års garanti som tilsvarer rettighetene gitt i Forbrukerkjøpsloven, og fjerne momsen i sin helhet på elektronikk, hvitevarer og brunevarer der selger gir minimum ti års garanti som tilsvarer rettighetene gitt i Forbrukerkjøpsloven.

Liberalistene ser det ikke som et mål i seg selv å styre for et spesielt bosettingsmønster. Liberalistene går inn for at enhver borger skal ha rett til å slå seg ned hvor som helst i landet som arbeidstaker eller næringsdrivende. Men den enkelte borger har ikke krav på de samme offentlige eller private tjenesteytelser uten hensyn til hvor man er bosatt og uten hensyn til omkostningene for samfunnet.

Liberalistene er negative til å gi distrikter og næringer i distrikter tilskudd og subsidier, men er noe mer positive til å at staten skal ta ut mindre skatt og avgifter i enkelte geografiske områder. Her er skatteregimet på Svalbard et godt eksempel, hvor det kun gis 8 prosent skatt opptil 12 G (rundt 1,2 millioner kroner).

Svalbard kan stå som modell for hva Liberalistene mener kan gjøres for resten av Norge i fremtiden. Lite skatt, fravær av omfattende byråkrati og mye frihet under ansvar. Liberalistene merker seg at når rådende norske politikere ønsker seg mer økonomisk aktivitet, reduseres arbeidsgiveravgift (Finnmark) og generelt skattenivå (Svalbard). Det er ingen grunn til å tro at det man mener virker i en del av Norge ikke skal virke i en annen. Liberalistene mener at det er reduksjon av skatter og avgifter som er det mest effektive virkemiddel for å få fart på grisgrendte strøk, ikke statlige overføringer.

Liberalistene vil arbeide for få til en frihandelssone med øvrige nordområder, inkludert området rundt Murmansk.

Liberalistene ønsker å gjøre det enklest mulig å komme seg inn på boligmarkedet. I Norge finnes det en rekke forhold som begrenser tilgang på boliger, og som bidrar til å gjøre boliger langt dyrere enn de trenger å være. En av de store, fordyrende faktorene er de mange statlige kravene til boliger som finnes i dag, for eksempel energikrav, størrelseskrav og høydebegrensning på bygg.

Høye boligpriser kan også forårsakes av plan- og reguleringsprosessene i kommunene, som ofte både tar lang tid og kan være uforutsigbare. Liberalistene ønsker å fjerne dokumentavgiften, det er en tjeneste som allerede betales for gjennom tinglysingsgebyr, og er derfor en ren fiskal avgift som øker den økonomiske terskelen ved kjøp av bolig. En ny lov som gir kommuner mulighet til å fullt ut friregulere ønskede områder skal innføres. Friregulerte områder fritas fra lover, reguleringer og søknadsrutiner relatert til oppføring av bygg, og skaper nye muligheter for kreative løsninger med lavere kostnader. Eksempelvis vil det i slike områder ikke stilles krav til tilknytning til vann- og kloakk, så lenge utbygger kan dokumentere at alternativ løsning dekker sikkerhets-, miljø- og helsekrav.

Det er nå lov å bygge opp til 50 kvadratmeter på egen tomt uten å måtte søke om det, men dessverre er det lagt inn et utall med reguleringer og begrensninger som hindrer slike bygg fra å benyttes som bolig. Liberalistene vil fjerne begrensningene som hindrer bruk av slike små bygg til hybelleilighet, pensjonistbolig, studentboliger og lignende.

Liberalistene vil fjerne forskriften som krever at ingen privatpersoner kan ha over fem ganger inntekt i lån, og tilrettelegge for at bankene kan forsikre seg mot utlånstap overfor låntakere under 35 år. Dagens forskrift er urettferdig overfor førstegangskjøpere som selv velger å sette seg i høy gjeld.

Antall departementer, ministre, statssekretærer, byråkrater og informasjonsmedarbeidere skal reduseres.

Den lovgivende, bevilgende og kontrollerende makt bør styrke sin kontrollfunksjon, samt redusere sin detaljregulering av den utøvende makt; regjeringen. De siste årene har kostnadene ved å drifte Stortinget vokst. Liberalistene mener Stortinget må gå foran med et godt eksempel og redusere sine kostnader til drift.

Det er et stadig voksende problem at grupperinger av særinteresser, ofte med grunnmur forankret i ideologi, finansieres helt eller delvis fra skattebetalernes lommebok. Det skjer samtidig som det ikke er godtgjort at det som finansieres eller utbetales er i skattebetalernes interesse.

Lover skal fremmes som hindrer politikere med ansvar for offentlige bestillinger og utbetalinger fra å tilgodese venner, bekjente og tidligere kolleger som nå jobber i privat sektor. Ved alle tildelinger av finansiering til organisasjon, konsulentoppdrag og alle andre typer utgifter så skal politikere med relasjon til eier, ledere eller lønnstakere i mottakende organisasjon melde seg inhabile.

Liberalistenes grunnholdning er at kulturen skal være fri for politisk styring. Den må være basert på økonomisk frivillighet og personlig engasjement. Liberalistene vil ha et åpent marked for kultur, hvor folk selv kan bruke sine midler på de kulturgoder de ønsker å benytte seg av eller støtte opp om.

Vi erkjenner likevel at det er kulturinstitusjoner som ikke kan overtas av det sivile samfunn i løpet av kun fire år og ser derfor behovet for å skille ut deler av oljefondet til ulike stiftelser som kan eie operaen, nasjonale museer og teatre. Liberalistene vil også opprette et fond som kan sikre produksjon av TV og film på norsk, men fjerne alle andre støtteordninger.

Liberalistene anser dagens TV- og radio-politikk som gammeldags. Skattebetalere tvinges til å betale en medieskatt for å opprettholde kanaler og aviser de ikke konsumerer. Ikke bare er dette urettferdig overfor skattebetalerne som ikke bruker de subsidierte mediene, men det bidrar også til at etablerte medier kan trekke opp stigen etter seg og gjør det vanskeligere for nye medier å etablere seg. Det er udemokratisk og en svært betenkelig side ved det norske samfunnet.

Medieskatt skal derfor avvikles og ikke erstattes med andre støtteordninger.

Ytrings- og pressefrihet er av helt avgjørende betydning i et fritt samfunn. Pressen og media for øvrig skal operere helt uavhengig av stat og myndigheter, og staten skal ikke ha anledning til å utøve noen former for sensur av media. Konkrete trusler mot mennesker og oppfordring til vold faller ikke inn under ytringsfriheten, og skal være straffbart. Liberalistene konstaterer at elektronisk distribusjon gir mindre medieaktører stadig flere nye muligheter.

For å verne best mulig om ytringsfriheten ønsker Liberalistene å avskaffe lover som kan brukes til å begrense ytringsfriheten, slik som lover mot hatefulle ytringer og diskrimineringslovgivning. Trusler og oppfordring til vold og andre straffbare handlinger mot enkeltindivider eller grupper faller ikke inn under ytringsfriheten, og skal være straffbart.

Liberalistene er av den oppfatning at skillet mellom livssynsorganisasjoner og stat ikke er komplett før skattebetalerne ikke lenger tvinges til å finansiere dem.

Kulturminnevern er nå en statlig oppgave, men oppgaven bør ikke utøves av staten på sikt. Stiftelser og private museer er bedre som forvaltere. Private som finner kulturminner på egen eiendom skal i større grad kunne beholde disse eller få bedre betalt hvis staten overtar.

Kulturminner kan være en viktig del av nasjonal historie og lokal identitet. De bevares og tilgjengeliggjøres best ved å la mennesker og organisasjoner med kunnskap og interesse for det overta eierskap og ansvar. Dagens system legger unødig store hindre i veien for de som ønsker å forvalte eller utvikle listeført eiendom. Ved å fjerne fordyrende pålegg og reguleringer vil engasjementet for bevaring øke, og eierne ha mer driftsmidler til rådighet. Slik vil sentrale forutsetninger for bevaring forbedres.

Liberalistene ser biblioteker som gode kulturtilbud. Virksomheten må likevel i større grad ta hensyn til etterspørselen etter slike tjenester. Inntektssiden må bli styrket. Målet er å gjøre etterspurte bibliotektjenester selvfinansierte, noe som blir stadig lettere ettersom teknologi og markedet gjør stadig flere tekster tilgjengelig i elektronisk og/eller lydbokformat.

Overlate finansiering av alle biblioteker til en stiftelse, som får sin grunnkapital som en engangsutbetaling eller begrenset antall utbetalinger fra staten.

Det er viktig at barn og ungdom får den kunnskapen og de ferdighetene de trenger for å utvikle seg selv og fungere i samfunnet. Liberalistene mener det er behov for betydelige reformer av skolen. Det trengs et oppgjør med selve tankegangen i enhetsskolen om at alle skal lære det samme. Fritt valg av skole er grunnleggende for å legge til rette for flere gode skoler med større variasjon. Vi ønsker en gradvis overgang fra offentlige til private skoler.

Norge ligger i dag på toppen i Europa når det gjelder andelen statlig eierskap i børsnoterte selskaper. Liberalistene er motstandere av statlig eierskap i næringslivet, og går derfor inn for å gradvis bygge ned statens eierandeler i bedrifter.

Liberalistene skiller på ordene privatisering og konkurranseutsetting. Konkurranseutsetting organisert av det offentlige kan bli like mislykket som at det offentlige selv leverer tjenesten, dersom anbudet er dårlig beskrevet eller konkurransesituasjonen tilsier det.

Reell privatisering som beskytter eiere, kunder og samfunn gjennom et solid lovverk er langt å foretrekke fremfor stykkprisfinansiering, anbud og andre former for konkurranseutsetting.

Liberalistene ser på privatisering som et viktig ledd i desentralisering av makt, men innser at mange oppgaver som i dag anses som viktige samfunnsoppgaver, ikke kan privatiseres fullt ut på kort sikt. I slike tilfeller er organisering via frivillige, veldedige organisasjoner eller stiftelser en bedre løsning enn at staten skal opprettholde sitt eierskap.

Fiskeri- og havbruksnæringen har hatt en positiv utvikling de siste årene.

Med riktig forvaltning kan den gi en tilnærmet evigvarende inntektsstrøm til lokalsamfunn, gjennom private bedrifter og trygge arbeidsplasser. Like kvoter og rettigheter skal gjelde for hele landet, med unntak av ved fare for utryddelse av spesifikke fiskestammer. Det skal i utgangspunktet ikke gjøres forskjell på hvor man bor geografisk i Norge.

Vi ønsker å styrke kontroll og innsats mot tyvfiske og spøkelsesfiskeri. Det gjøres best ved å legge til rette for løsninger som gir fiskerne selv incentiver til å håndtere problemet. Fiskesalslagslova skal avvikles, den er utdatert og behøves ikke. I dag har den en monopoliserende effekt på både markedsprisen og pris ut til fisker. Båtene i dag er såpass moderne at konkurranse mellom råvarer gir best pris både til fisker og marked.

Norsk havbruk har hatt en fantastisk utvikling de siste årene, men utviklingen går ikke like raskt fremover nå som den kunne gjort om myndighetene hadde ilagt bransjen færre restriksjoner. Liberalistene ser ingen grunn til å fryse antall merder, selv om bransjen har utfordringer med lakselus og sykdom. Vi vil derimot stille strenge forurensningskrav til bransjen og beholde dagens standarder som er satt, blant annet for lakselus. Brudd på bestemmelsene skal ha konsekvenser, eksempelvis i form av bøter og tap av rett til å drive i næringen.

Fiskekvalitetsforskriften fjernes. I dag må all fisk fra fangst og merder sorteres i Norge for å luke ut deformert og dårlig fisk. Det ødelegger driftsmodellen for skip som henter laksen fra merder og slakter på vei ned til markedene i Europa. De miljømessige gevinster ved en slik driftsform er betydelige. Det er beregnet at 10-15 slike skip kan erstatte all dagens tungtransport av laks på norske veier. Det er en betydelig miljømessig og trafikksikkerhetsmessig gevinst.

Liberalistene vil erstatte Fiskekvalitetsforskriften med et krav til at skipene selv må ta dette ansvaret, gitt at de aksepterer kvalitetskontroll i mottakerlandene.

For at norsk næringsliv skal kunne utvikle og endre seg i takt med sine internasjonale konkurrenter, må det skapes et forskningsmiljø av høy standard i Norge. I prinsippet mener Liberalistene at forskning best ivaretas av dem som drar mest nytte av den; i første rekke næringslivet. Liberalistene erkjenner imidlertid at det offentlige i dagens situasjon står for en del av grunnforskningen.

Handelsvirksomhet er viktig både innenlands og internasjonalt. Liberalistene vil oppheve en rekke restriksjoner på handelsnæringen, herunder åpningstidsbestemmelser, konsesjons-, løyve- og bevillings-bestemmelser, samt restriksjoner på etablering og lokalisering av nye virksomheter. Liberalistene ønsker å tillate fri eksport, fri import og fri omsetning av alle lovlige varer, og vil arbeide for å påvirke andre land til å oppheve sine importrestriksjoner.

Liberalistene vil fjerne elektrisitetsavgiften og halvere momsen på elektrisitet. Uten avgift og moms på elektrisitet kan for eksempel norsk matproduksjon i drivhus kunne blomstre og vi kan redusere dagens import av landbruksvarer fra utlandet, samt øke selvforsyningsgraden.

Liberalistene vil fjerne skatt på og fjerne søknadsplikt for solcelleanlegg og vannkraftverk uten oppdemming, på egen eiendom. Samtidig skal både direkte og indirekte subsidiering til utvikling og drift av kraftproduksjon som ikke er økonomisk lønnsom avvikles.

Dagens lovgivning diskriminerer fornyelse av vannkraftverk til fordel for vindkraft, til tross for at modernisering av allerede eksisterende vannkraftverk i praksis ikke er et naturinngrep. Liberalistene vil arbeide for å gjøre modernisering av vannkraftverk rimelig, og vi vil ikke støtte noen subsidier til vindturbiner.

Liberalistene er for atomkraft, men vil stille vilkår til god sikkerhet ved bygging av dem, for eksempel ved at de bygges i fjell hvis det er det faglige rådet som gir best sikkerhet. Hydrogenproduksjon kan ha positiv effekt i en del tilfeller, som f.eks. i fraktskip eller som alternativ til batteri i ferger. Hydrogen, med dagens teknologi, er ikke en effektiv energikilde, fordi elektrisiteten som må til for å fremstille den hadde vært mer effektiv i direkte bruk. Utviklingen og produksjonen bør drives av markedet, ikke av politiske eller andre myndigheter. Hydrogenproduksjon direkte koblet til atomkraftverk er et tenkelig positivt bidrag til miljøet, mens hydrogenproduksjon knyttet til eksisterende kraftproduksjon vil ha negative økonomiske konsekvenser.

Liberalistene er mer positive til å støtte forskning på bærekraftig energi enn subsidiering av ikke bærekraftig utbygging og produksjon. Statens oppgave med å lage sikkerhetsbestemmelser opprettholdes, men gradvis overføres mer ansvar til klassifikasjonsselskaper, som må forholde seg til krav gitt i loven.

Liberalistene vil skille bedre enn i dag mellom statens rolle som lovgiver, skatteinnkrever og aktør i oljesektoren. Vi vil dele opp Equinors virksomhet og selge den delen av selskapet som driver med virksomhet i utlandet.

Hva gjelder vern av Vesterålen er Liberalistene skeptiske til at politikere skal legge begrensninger på næringsdrift, ettersom de ofte tar avgjørelser for å få flest mulig stemmer heller enn hva som er best for folk som blir berørt. Både fisk og olje/gass er viktige ressurser, og gir store muligheter for næring i regionen. Det er lite som tilsier at det ene utelukker det andre, og derfor er forbud mot ny aktivitet lite hensiktsmessig.

Privatbilen er fremdeles det viktigste og mest nødvendige transportmiddel i Norge. Uten tilgang til personlig transport til arbeid, skole, innkjøp og til sosial kontakt, vil distrikts-Norge rammes og den norske befolknings levekår forverres. Liberalistene vil derfor fortsette kampen for lavere bilavgifter og avregulering slik at forbrukerne får råd til en miljøriktig og energieffektiv bilpark.

Liberalistene ønsker et rettferdig avgiftssystem basert på bruk. Inntektene til det offentlige tas inn i form av en bensinavgift, og det åpnes for privat finansiering av veier gjennom brukeravgift. Liberalistene vil sikre at de midlene staten tar inn gjennom bensinavgiften tilbakeføres veisektoren, inkludert trafikksikkerhets- og miljøtiltak. Liberalistene går inn for en kraftig reduksjon i drivstoffavgiften.

For å legge til rette for en nyere bilpark bestående av sikrere og mer energieffektive biler ønsker Liberalistene en kraftig reduksjon i engangsavgiften ved kjøp av nye biler. Liberalistene vil avskaffe omregistreringsavgift på alle biler. Det er mange økonomiske og andre fordeler ved å reparere og beholde gamle biler, da er det ikke logisk å straffe salg av en gammel bil til en ny eier. Ut fra samme argument vil vi også redusere moms på bilreparasjon.

Liberalistene er for at bilistene skal betale for sin bruk av vei, men mot å la bilistene betale mer gjennom indirekte finansiering som veiavgift.

Dagens avgiftspolitikk gir i praksis rasjonering av bilbruk, noe som fører til redusert livskvalitet for mange, spesielt i utkantstrøk. Motorisert persontransport er et reelt behov, og vi vil som sosialt positivt tiltak gjøre alt vi kan for å redusere kostnaden for og legge til rette for bruk av bil og tilsvarende transport.

Liberalistene er kritiske til overinvesteringer i vei. Det ligger ingen automatikk i at en vei er lønnsom, selv om den er ønsket i et lokalmiljø. For det samme beløpet en vei koster å bygge og vedlikeholde, kunne reduksjon i arbeidsgiveravgift og ulike skatter gi mange ganger større samfunnsøkonomisk avkastning.

Private motorveier og andre veier er utbredt i mange land, og er et foretrukket alternativ. Liberalistene er motstandere av å benytte bompenger som inndriving av ekstra skatt, og mot å bruke bompenger til å finansiere andre prosjekter enn det de blir innført for og kommunisert å skulle gjøre i utgangspunktet.

Liberalistene ønsker fri konkurranse innenfor transportnæringen. Konsesjonsordninger ved transport av last eller passasjerer skal fjernes helt. Samferdselsnettet må sees i en helhet, der bil-, bane-, båt- og lufttransport utfyller hverandre. Gjennom privatisering av alle ledd og alle deler av samferdselsnettet skapes et sunt og rettferdig konkurranseforhold for all transportvirksomhet. Dette vil redusere de totale transportkostnadene og øke lønnsomheten i næringslivet.

Liberalistene vil selge Vy og gjøre om BaneNor til en privat stiftelse, på modell etter "Bridge House Estates" fra England. Målet til stiftelsen er å tilgjengeliggjøre person- og godstransport. Den nye stiftelsen skal ha eierskap til eksisterende jernbanenett i Norge og får ansvaret for å videreutvikle dette uten statlig innblanding.

Liberalistene er positive til nyvinninger innen transportsektoren, som f.eks. Hyperloop, mini-transporttog uten passasjerer, og andre autonome kjøretøy. I tillegg er vi positive til elektrisk drevne biltransport-vogner, som frakter biler raskere til målet langs motorveien. Forutsetningen er selvfølgelig at det finnes private investorer som vil bygge og drive dem, uten subsidier.

Utenriks skipsfart er en næring som befinner seg i et internasjonalt marked med sterk priskonkurranse. Norske myndigheter må derfor ikke legge hindringer i veien for fri konkurranse. Vi skal arbeide for rammebetingelser som gjør det mulig for rederiene å seile konkurransedyktig under norsk flagg.

Liberalistene går inn for at kollektivtransport kun foregår i privat regi. Disse tjenestene må i større grad utvikles i tråd med markedets etterspørsel etter transporttjenester. Liberalistene går derfor inn for å fjerne konsesjonsordninger basert på behovsprøving og samtidig redusere subsidier og tilskudd. Liberalistene ønsker private transportselskaper som driver etter markedsøkonomiske prinsipper, med reelle priser og med sunn konkurranse mellom selskapene. Liberalistene støtter derfor at Uber og andre bildelingstjenester skal få operere i Norge.

Ferger knytter veinettet sammen på en hensiktsmessig måte. Fergene er en del av veisystemet, og private fergeselskaper skal stå for driften. Priser for overfart per kjøretøy og personer skal ikke fastsettes av fylkeskommunen eller staten. Fergeselskapene er avhengige av et godt omdømme, derfor er disse selv best egnet til å utarbeide et godt tilpasset tjenestetilbud for kundene. Daglig og direkte kontakt med kunder sørger for at de holdes oppdatert om ønsker og behov, som er en god ordning i områder hvor avhengigheten av ferge er stor.

Liberalistene ser ferger som et godt tilbud, men ser også at fergefrie fjordkryssinger med en betydelig årsdøgntrafikk (ÅDT) og fastlandssamband for de største øyene kan være lønnsomt, spesielt på lang sikt. Vi kan støtte bygging av tunnel og bro der det samfunnsøkonomiske regnskapet går i pluss, og at eierskapet overlates stadig mer til private aktører. Liberalistene vil normalt støtte ferdigstilling av prosjekter som har kommet langt i utredningen og støtter i utgangspunktet ikke omkamper som krever nye runder med kostbar og tidkrevende planlegging.

Eierskap til havner varierer mellom stat, kommune og privat næringsliv, med forskjellig andeler på forskjellige steder. Liberalistene mener at kommuner skal følge det gjeldende prinsippet i havnepolitikken om at hver havn skal være selvfinansierende. Vi vil også å bidra til å sikre at havnens eiere får frihet til å generere overskudd, enten det er ved å leie ut båtplasser, la rederier betale for eget personell på kai til å laste og losse, eller andre tiltak som øker havnens effektivitet og økonomiske bærekraft. Det innebærer også å selge hele eller deler av havnen, om det finnes egnede kjøpere som ønsker å ta investeringsrisiko, drifte, eller utvikle næringsaktiviteten.

Havner har samfunnsverdi ved å sikre transport, gi muligheter for handel og varer som kommer sjøveien, militære behov og mer.

Avinors eierskap av norske flyplasser avvikles og erstattes av flere private aksjeselskaper. Disse konkurrerer om å drifte flyplasser i grisgrendte strøk. Ved anbud vinner den aktøren som kan drive flyplassen med minst mulig tilskudd, eller ingen subsidier.

Arbeidsplasser og bosetting er avhengig av god kommunikasjon, derfor er det viktig å opprettholde høy grad av konkurranse mellom de ulike aktører og ytterligere legge til rette for at markedskreftene sikrer gode tilbud for kundene.

Liberalistene ønsker effektive posttjenester som dekker markedets behov. Posttjenester skal privatiseres, men det offentlige innehar inntil videre ansvaret for at det finnes posttjenester som dekker hele landet.

Liberalistene har som overordnet mål i utenrikspolitikken å verne om norske interesser, både økonomiske, diplomatiske og sikkerhetsmessige. Det må legges vekt på et godt og tillitskapende samarbeid med allierte og vennligsinnede land og folk.

Forholdet til utviklingsland skal bygge på prinsippet om hjelp til selvhjelp. En friest mulig handel med færrest mulig handelsbarrierer og en økonomisk politikk basert på markedsøkonomiske prinsipper er på lang sikt den mest effektive og bærekraftige hjelpen som kan gis. Katastrofehjelp gjennom internasjonale og nasjonale organisasjoner kan støttes. I den tid stortingsflertallet vil gi u-hjelp utover nødhjelp vil Liberalistene prioritere støtte til hjelp som styrker produksjon og handel, ved å garantere for lån til investeringer norske selskaper gjør i utviklingsland.

Norske utenriksstasjoner ble bygget i en tid uten moderne kommunikasjon og fly. Norge bør selge ambassade- og relatert byggmasse rundt om i verden. Det er i dag fullt mulig å utvikle og praktisere en god utenrikspolitikk uten å sitte på bygnings og tomteverdier til mange milliarder kroner.

Diplomatisk arbeid bør i størst mulig grad skje i form av en ambulerende tjeneste med base i Norge. Hjelp med nødpass og annen hjelp til nordmenn i utlandet kan praktisk løses ved å leie inn lokale konsultjenester.

Vi ønsker å fjerne all toll så raskt som mulig. Liberalistene er tilhengere av fri handel over landegrensene, og toll er en proteksjonistisk skatt som legger hindringer i veien for godt handelssamarbeid. Utviklingsland er ofte de som rammes hardest av et slikt system.

Siden Norge ble med i EØS har vi ikke benyttet muligheten til å nedlegge veto mot EU-lover. Norge må større grad benytte dette, frem til Norge kan melde seg ut av EØS og opprette full unilateral frihandel.