Hvordan vil en liberalistisk og rettsstatlig republikk fungere i praksis? Hvordan skal staten organiseres? Hva skjer med demokratiet?
En stat er en organisasjon som har voldsmonopol innenfor et gitt geografisk område. Ifølge liberalismen har staten kun én eneste legitim oppgave, nemlig å beskytte individets rett til liv og å leve i fred.
Dette er det klare utgangspunktet for den liberale rettsstaten og utgjør det elementære rettsgrunnlaget – Grunnloven (konstitusjonen). Grunnloven står bak alle regler for nøyaktig hva staten kan foreta seg, og alle føringene er basert på prinsippet om såkalt negativ frihet.
Hensikten med en så tydelig plattform er å begrense statens makt og å sørge for at verken den eller et flertall kan krenke individers rettigheter.
Statens organisering og funksjoner
Med utgangspunkt i å beskytte din rett til liv og å leve i fred, får staten følgende organisering, basert på det klassiske maktfordelingsprinsippet:
- Domstoler (dømmende makt)
- Lovgivende forsamling (lovgivende makt)
- Administrasjon (utøvende makt)
De konkrete oppgavene til staten er:
- Militær (for å beskytte mot andre stater)
- Politi (for å beskytte mot kriminelle)
- Rettsvesen (for å løse konflikter og dømme kriminelle)
Den liberalistiske staten driver altså med delegert selvforsvar og fungerer som en konfliktløser, med hjemmel i lover basert på beskyttelse av individet.
Styreform og demokrati
Den liberale staten er en konstitusjonell republikk. Det vil si at alle statens funksjoner er bundet av Grunnloven, og at statens overhode er president og folkevalgt.
Lovgivende forsamling og president blir valgt separat av stemmeberettigete innbyggere. Et flertall har imidlertid ingen anledning til å endre Grunnloven eller innføre lover som er i strid med den. Liberalismen er for folkestyre med desentralisert politisk makt og avgjørelser i folkevalgte organer, men er motstander av ubegrenset flertallsstyre. Individuell frihet er fundamentet i et fritt samfunn, og skal ikke være gjenstand for valg eller folkeavstemninger.
Statens forfatning er med andre ord uforanderlig, og det går altså ikke an å for eksempel innføre sosialdemokrati som alle innbyggere må føye seg etter. Det går likevel an å leve som en sosialdemokrat, kommunist eller annet i et liberalistisk samfunn, så lenge du ikke initierer tvang overfor andre.
Maktbalanse
Maktfordelingsprinsippet har som formål å balansere hver av de tre statsmaktenes innflytelse, ved siden av begrensningene fra Grunnloven.
Dømmende makt
På det statlige nivået er oppgaven til den dømmende makten (Høyesterett) å avvise grunnlovsstridige lovforslag fra den lovgivende makten (Stortinget) og handlinger fra den utøvende makten (presidenten og hans administrasjon).
Lovgivende makt
Stortingets oppgave er å komme med lovforslag, godkjenne bevilgninger av statens midler og overvåke og kritisere handlingene til administrasjonen.
Utøvende makt
Presidenten og administrasjonen har ansvaret for statens oppgaver (militær, politi og rettsvesen), og skal utnevne dommere til Høyesterett. Utnevnelsene må godkjennes av Stortinget, for å sikre domstolenes uavhengighet.
Oppsummering
- Grunnlaget for en liberalistisk stat er å beskytte individuelle rettigheter
- Staten vil bli delt inn etter det klassiske maktfordelingsprinsippet, med dømmende, lovgivende og utøvende myndighet
- Statens konkrete oppgaver er rettsvesen, politi og militær
- Det vil ikke gå an å endre Grunnloven med lovforslag som bryter med individuell frihet