Liberalistene

Liberalistene er et politisk parti med forankring i konsekvent liberalistisk ideologi. Vi føyer oss inn i en tradisjon som vektlegger individuell frihet, fornuft, vitenskap og teknologisk innovasjon.

På det personlige planet består Liberalistene av helt vanlige folk, med ordinære jobber og liv.

Liberalistene ønsker å spre liberalistiske og frihetlige ideer til så mange som mulig, og dette vil vi få til ved å delta i det politiske landskapet.

Et annet mål er å få stadig større oppslutning, slik at vi kan begynne å påvirke de øvrige politiske partiene, og dytte dem i retning av økt individuell frihet og respekt for eiendomsretten.

Målet vårt er et harmonisk og fredelig samfunn, hvor folk er trygge, velstanden øker og mangfoldet er stort.

Liberalistene innser at det ikke går an å endre samfunnet over natten. Det er likevel flere forskjellige metoder for å nå frem til et fritt samfunn på, og nedenfor lister vi opp noen av dem.

Elefanten i rommet

Denne metoden er den mest passive, og kan i tillegg være den som byr på en mykest mulig overgang til et liberalistisk samfunn. Den går ut på å la de øvrige partiene gjøre jobben med å vedta endringene, samtidig som Liberalistene er elefanten i rommet.

Dette betyr at jo større oppslutning Liberalistene får, jo mer må de andre partiene kappes om å vinne tilbake velgerne. Den eneste måten de kan gjøre dette på med økt liberalistisk innflytelse, er å legge om politikken sin til å gradvis innta stadig flere liberale standpunkter og avgjørelser.

Folk som ønsker et mer liberalt samfunn kan derfor trygt stemme på Liberalistene, for da vil partier som Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre – og kanskje etter hvert de andre også – måtte liberalisere seg for å vinne tilbake velgere.

Stillasmodellen

Stillasmodellen går ut på at det ikke går an å bare rive ned velferdsstaten på et blunk. Det finnes mange statlige institusjoner i dag som mange mennesker er avhengige av, og det ville derfor være negativt å røske disse vekk fra brukerne uten videre.

Ved å sette opp stadig flere stillas rundt den gamle velferdsstaten, vil man gjøre overgangen lettere og mer human for folk flest. I praksis betyr dette å la offentlige institusjoner som skole og sykehus bestå, men samtidig tillate sivile løsninger – uten reguleringer og særkrav.

På denne måten vil etter hvert de sivile alternativene utkonkurrere de statlige på både pris og service, og flere og flere brukere vil melde overgang – helt av seg selv. Til slutt er det bare et tomt skall igjen av velferdsstaten, mens de sivile ordningene lever i beste velgående og tilbyr brukerne skreddersydde løsninger, basert på individuelle behov.

Radikale endringer

Stillasmetoden kan ta mange tiår å fullføre, og det er ikke sikkert at dette er den beste metoden for å gjøre livet best mulig for flest mulig folk. Hvis en velferdsstat for eksempel er langt nede i en negativ spiral, kan det hende at radikale endringer er den mest humane metoden.

Hvis økonomien har kollapset, som vi ser flere velferdsstater er faretruende nær i dag, kan det lønne seg å for eksempel legalisere gullstandard med én gang. Flere andre ting kan i tillegg endres raskt uten store problemer. Diverse avgifter, formueskatten, kapitalbeskatning, dokumentavgift og andre negative elementer kan avskaffes uten bekymringer i løpet av en regjeringsperiode.

En mer radikal avvikling av velferdsstaten kan føre til en mer turbulent overgang på kort sikt, men betyr samtidig at økonomien blir raskere revitalisert.

Filosofi styrer måten vi ser virkeligheten på. Politikk er kun siste ledd i en rekke av filosofiske grener, og det er derfor avgjørende å ha et bevisst forhold til de tidligere grenene i hierarkiet som politikk hviler på.

Du kan sammenligne filosofi med et operativsystem på en datamaskin. Filosofi bestemmer hvordan du tenker og handler, akkurat som dataprogrammer er diktert av miljøet og kjernen i et operativsystem.

Politikk er hvordan et samfunn bør organiseres, og dette avhenger av hvordan vi mener at mennesker bør oppføre seg – også kjent som etikk. Etikk avhenger igjen av hvordan vi mener at vi tilegner oss kunnskap om verden rundt oss – det vil si epistemologi. Epistemologi er bestemt av hvordan vi mener at virkeligheten henger sammen – noe som kalles metafysikk.

Har du kontroll på alle disse feltene, vil du få et klarere blikk på verden og hva som er forskjellen mellom rett og galt. Derfor vektlegger Liberalistene filosofi.

Svake og hjelpeløse mennesker vil alltid være avhengig av hjelp fra andre folk for å overleve og leve et verdig liv. Liberalistene setter spørsmåltegn ved om tvungen omfordelig og tvungen «solidaritet» er den beste måten å hjelpe andre på.

I et liberalistisk samfunn vil det være større frihet. Dette innebærer flere midler for alle å rutte med, økt giverglede, flere arbeidsmuligheter og generell velstandsøkning – noe som gagner absolutt alle. Fattige mennesker kan enklere komme seg i arbeid og bygge opp kompetanse og selvbilde, mens de helt hjelpeløse er avhengige av veldedighet for å overleve – akkurat som i dag.

Forskjellen ligger i at veldedigheten må være frivillig. Kun dette sikrer ekte solidariet og godvilje, og alt tyder på at mennesker i et fritt og velstående samfunn ønsker å hjelpe andre som måtte være trengende.

Liberalistene befinner seg på verken høyre- eller venstresiden. Vi liker å si at vi er på fredssiden. Både høyre og venstre i norsk politikk deler et grunnleggende syn på velferdsstaten, mens vi vil avvikle den gradvis og innføre en rettsstat. På mange måter tar vi det beste fra begge blokker, for eksempel tradisjonelle inndelinger som økonomisk frihet fra høyresiden og personlig frihet fra venstresiden, og kombinerer dem. Derav fargen lilla, vi slår sammen det beste fra blått og rødt.

Fremskrittspartiet (Frp) er partiet som står nærmest Liberalistene, men det eksisterer mange og avgjørende forskjeller. Her er noen få utvalgte:

• Frp vil beholde velferdsstaten og begrense innvandringen
• Liberalistene vil avvikle velferdsstaten og legge til rette for positiv arbeidsinnvandring
• Frp vil konkurranseutsette skole og sykehus, og la staten betale
• Liberalistene vil privatisere skole og sykehus, og la brukerne bestemme selv og betale direkte
• Frp innfører formueskatt for utlendinger, og tar ikke avstand fra sosialdemokratiske organisasjoner som EU og FN
• Liberalistene vil avvikle alle skatter, og tar avstand fra EU og FN

Som nesten alle andre partier er Høyre sosialdemokrater og tilhengere av velferdsstaten. Liberalistene er ingen av delene. I tillegg er Høyre konservative, noe som betyr at de i praksis er prinsippløse. Her er noen av forskjellene:

• Høyre er for verneplikt
• Liberalistene er for et profesjonelt militær med vanlig ansettelse
• Høyre er for dokumentavgift, formueskatt og NRK-lisens
• Liberalistene vil fjerne alle disse avgiftene
• Høyre støtter DLD, røykeloven, bioteknologiloven og mange andre ufrie lover
• Liberalistene er imot alle lover som bryter med din rett til ditt eget liv

Venstre identifiserer seg som sosialliberalister, altså en blanding mellom sosialisme og liberalisme. Liberalistene avviser alle former for sosialisme. Her er noen forskjeller mellom Venstre og Liberalistene:

• Venstre sier nei til oljeboring og vil bruke offentlige midler på utslippsreduksjon og annen grønn symbolpolitikk
• Liberalistene sier ja til eiendomsrett, vitenskap og velstandsøkning
• Venstre går inn for verneplikt
• Liberalistene går inn for et profesjonelt militær med vanlig ansettelse
• Venstre ønsker statlig sponsing av helse, velferd og mye annet
• Liberalistene mener at folk kan beholde pengene sine selv, og velge tjenester på egen hånd

Monopoler i seg selv er ikke farlig. Det er imidlertid viktig å vite forskjellen på et monopol basert på tvang, og et frivillig monopol. Sistnevnte monopoler vil kunne oppstå i et liberalistisk samfunn, men bare hvis noen har et så godt produkt at ingen klarer å konkurrere med det. Problemet er når monopolet blir opprettholdt ved hjelp av voldsmakt, og det går Liberalistene imot.

Fordeling går ut på at staten tar penger fra noen og gir til andre. Staten tar altså penger fra personer som tjener mye, og gir dem til personer som tjener lite. Dette betyr at staten straffer de som tjener mye, det vil si de som er mest produktive, og belønner personer som er mindre produktive. Liberalismen sier at en slik politikk er skadelig. Incentivene er stikk i strid med det de bør være, og derfor vil en slik politikk bremse og etter hvert stanse velstandsutviklingen.

Dessuten er en slik politikk i strid med det prinsipp at enhver skal ha full rett til å bestemme over sin egen inntekt. Liberalismen er derfor imot enhver form for statlig fordelingspolitikk.

Ja. Frihet er retten for individer til å bestemme over egen kropp, egen inntekt og egen eiendom – eller kort sagt: frihet er retten til å bestemme over eget liv. Dette inkluderer kvinners rett til selv å bestemme om de skal gjennomføre en abort eller ikke.

Enhver voksen bør ha rett til å kjøpe og selge alkohol. Staten har ingen rett til å nekte noen som aldri har gjort noe kriminelt å kjøpe eller selge alkohol. Hvis noen misbruker alkohol, er det deres problem og ikke statens. Hvis personer som er alkoholpåvirket skader andre, skal de bli straffet i henhold til det regulære lovverket. En egen alkohollov er overflødig.

Loven bør være objektiv. Dette betyr at rikdom ikke vil gi en part noen fordel i en rettssak. Rettssaker vil følges og studeres av media og offentligheten, og disse vil reagere sterkt dersom det forekommer urettferdighet i en rettsprosess. En enkel, forståelig og ikke minst objektiv lov er lett tilgjengelig for allmennheten. Uklare, uforståelige og tvetydige lover og prosedyrer, slik vi har det i dag, vil gjøre at korrupsjon blir vanskeligere å gjennomskue.

I dag er det slik at det er praktisk talt umulig å vinne en rettssak mot staten. I dag er jo staten både spiller og dommer. Staten/det offentlige driver et stort antall virksomheter – ikke bare innen skole, helstilbud, pensjonsordninger, men staten har også store eierandeler i en rekke vanlige firmaer. At dette fører til problemer burde være lett å forstå.

Enhver har rett til å kjøpe det undervisningsopplegget de ønsker til sine barn. Hvis noen har råd til et bedre undervisningsopplegg, er det en fordel de har. Rettferdighet handler om hvordan et menneske behandler et annet; om noe er i samsvar med hva personen fortjener eller ikke. Det eneste som er rettferdig er at foreldre har rett til å kjøpe den beste undervisningen de kan få til sine barn. Barnet har rett til å få en grunnutdannelse fra eller finansiert av sine foreldre. Foreldre vil normalt ønske å gi sine barn en best mulig utdannelse innenfor de ressurser de har. Uansett vil et slik system være bedre enn dagens system, hvor mange foreldre bare overlater sine barn til det offentlige skoleverket.

Det er ikke urettferdig hvis NN gir et stort beløp til sin sønn, men ikke til naboens sønn. NN har rett til å disponere sine penger slik han ønsker, og dette er ikke urettferdig. Det som ville ha vært urettferdig, er dersom noen (staten) hadde tvunget NN til å bruke sine penger annerledes enn han selv egentlig ønsker.

Liberalismen sier at den som eier stedet (kafeen, restauranten, møtelokalet) selv må kunne bestemme hvordan stedet drives, og hvis han vil tillate røyking, er det opp til ham. Med tanke på de som vil jobbe der, er dette frivillig. Hvis noen ikke vil jobbe et slikt sted, kan de bare la være.

Å investere i aksjer betyr at man satser penger på at produksjonen i den bedriften man kjøper aksjer i er nyttig. Muligheten til å kjøpe og selge aksjer fritt betyr at penger flyttes fra bedrifter som produserer ting som det er lite behov for og over til bedrifter som produserer ting det er stort behov for.

Et fritt aksjemarked sørger for at ressurser flyttes dit hvor det er størst behov for dem.

Anarkisme er fravær av lov og stat. Liberalismen mener staten har en svært viktig oppgave, nemlig å være institusjonen som sørger for at initiering av tvang ikke forekommer i mellommenneskelige forhold. Eksempler på initiering av tvang i mellommenneskelige forhold er drap, voldtekt, tyveri og svindel. Liberalister mener at en stat styrt av objektive lover, som beskytter individers rettigheter, er den eneste legitime måten å organisere dette på.

At staten setter dømte forbrytere i fengsel er også tvang, men det er ikke initiering av tvang. Her benytter staten tvang mot en som tidligere har initiert tvang, og dette for å straffe vedkommende.

Når man initierer tvang, benytter man som regel vold eller trusler om vold. Frivillig vold kan også forekomme, for eksempel i sportsgrener som bryting og boksing. Dette er imidlertid ikke initiering av tvang.

Vi har krise i helsevesenet, krise i skolen, et pensjonssystem som er på randen til konkurs, voksende kriminalitet og korrupsjon, et stigende skattetrykk, et av Europas dårligste veinett, en av Europas eldste bilparker, stadige forsinkelser på NSB, og så videre. Avisene skriver om dette hver dag, og trenden ser ut til å være nedadgående. Liberalistene ønsker å snu utviklingen før det blir for sent.

Verneplikt er en plikt staten krever av sine borgere, og som innebærer at de skal delta i det militære forsvaret av landet. Å pålegge borgerne dette er initiering av tvang fra statens side. At staten bestemmer hva deres borgere skal gjøre kommer fra ideen om at folk skal tjene staten, mens liberalismens idé er at staten skal tjene innbyggerne, ved å beskytte individers frihet. Statens oppgave er altså kun å beskytte innbyggerne mot tvang fra andre mennesker.

Hva skulle motivasjonen for verneplikt være? Hvis man er truet av et annet land som ønsker å påtvinge befolkningen et annet og mindre fritt styresett, vil befolkningen ønske å forsvare sitt eget styresett. Hvis det ikke ønsker å forsvare sitt styresett, fortjener ikke regimet å overleve. Historien viser jo også at dersom et noenlunde fritt land blir angrepet, vil borgerne i stor grad melde seg frivillig til krigsinnsats.

Det vil ikke være støtteordninger til landbruket. Landbruket vil måtte konkurrere med andre industrier på lik linje med alle andre i et marked. Hvis bøndene ikke lykkes i konkurransen, vil de måtte legge ned eller omstille seg for å tilby folk noe de faktisk ønsker å kjøpe.

Det bør være likhet for loven med tanke på rase og kjønn. Altså at de samme lovene gjelder – uansett rase og kjønn. Hvis privatpersoner ønsker å diskriminere, har de full rett til dette, men de må da også bære ansvaret for det selv. Hvis et selskap ikke ønsker å ansette noen av en bestemt rase eller kjønn, ville det redusere antall arbeidere selskapet kan ansette. Det ville da etter hvert kunne bli utkonkurrert i markedet av mer fornuftige aktører, som velger å ansette de dyktige personene som blir nektet jobb i det andre selskapet.

Alle voksne som har rent rulleblad bør kunne få eie våpen til sport, jakt og selvforsvar. Dersom man blir dømt for kriminelle forhold, mister man denne retten. Tilsvarende hvis man av kompetent personale (for eksempel politi eller psykiater) blir vurdert som ustabil.

Ingen private har rett til å eie krigsvåpen, det vil si ikke-diskriminerende våpen med eksplosiv nedslagskraft.

Bedriftene må konkurrere om arbeidstakerne, og hvis forholdene er for dårlige i en bedrift, vil de slutte å jobbe der og begynne å jobbe i en annen bedrift hvor forholdene er bedre.

Dette forutsetter at det er frihet til å opprette bedrifter uten hindringer av stalige forordninger, og at ansatte fritt kan flytte og skifte jobb (men ikke i strid med inngåtte kontrakter).

Tillit er svært mye verdt for et firma. Firmaer vil i samsvar med ønsket om å tjene penger tilby trygge produkter, og noe annet ville være skadelig for dem. Media ville raskt snappe opp historier om dårlig/giftig mat og rapportere dette. Kundene ville flykte til konkurrenter, og firmaet som hadde mangelen, ville måtte jobbe hardt og lenge for å vinne tilbake tilliten hos kundene, hvis det er mulig i det hele tatt. Det er klart at dette ikke er ønskelig for et firma.

Dessuten vil private firmaer kunne innføre frivillige godkjenningsordninger, Det Norske Veritas er for eksempel privat (en uavhengig stiftelse), og det er verdifullt for en virksomhet/rederi/skip å kunne si at de er godkjent av aktører som Veritas.

Utallige private standarder og retningslinjer som sørger for tilsyn og «regulering» vil oppstå naturlig i et fritt marked og vil sikre forbrukernes interesse. Dersom en privat aktør, som Veritas, viser seg å være korrupt eller ineffektiv, vil den miste tillit og etterhvert bli drevet ut av markedet. Derimot ser vi ofte statlige virksomheter bli bevilget mer penger når de ikke klarer å gjøre jobben sin, eller viser seg å være korrupte. De opererer ikke etter lønnsomshetsprinsippet og har ingen konkurrenter.

Hvis en kunstner ikke får folk til frivillige å betale for det han produserer, bør han skaffe seg andre inntektskilder. Liberalismen innebærer uansett at det er galt å tvinge folk til å finansiere en kunstners livsopphold når vedkommende produserer verker ingen eller få er villige til å kjøpe frivillig.

Et flyselskap som har mange ulykker vil miste sine kunder. De flyselskap som har få eller ingen ulykker vil få flest passasjerer. Satsing på sikkerhet vil være et viktig element i en profitabel strategi, hvis formålet er å tjene penger.

Dessuten vil det i et fritt samfunn være straffbart å begå overlagte forsømmelser, og dette gjelder alle fra mekanikere via flyvere til ledelse i et flyselskap.

For å hindre noen i å gjøre noe, må man utøve fysisk makt. Et firma, eller andre unntatt politiet, har ikke lov til dette. Hvis et firma hindrer noen fysisk i å introdusere noen varer og tjenester på markedet, vil de straffes i henhold til lover mot initiering av tvang.

For øvrig er det slik at det er i de frieste perioder/områder at det har vært størst innovasjon.

I et fritt samfunn har man kun rett til å få beskyttet eget liv og egen eiendom. Mange av arbeidernes «rettigheter» innebærer for eksempel at man via staten har fått rett til å tvinge gjennom høyere lønn enn markedet skulle tilsi, blant annet ved å begrense konkurransen fra andre arbeidstakere. Dette kan være fordelaktig for fagforeningsmedlemmene på kort sikt, men er ødeleggende for alle på lang sikt, og skaper kriser og arbeidsløshet.

Liberalistene ønsker å skille stat og økonomi, og dermed også fagforeningenes innflytelse i økonomien. Fagforeninger kan bidra med både faglig og juridisk hjelp til sine medlemmer, men de bør ikke ha anledning til å være med på å diktere politikk. Fagforeninger kan dessuten inngå frivillige tariffavtaler med næringslivet, slik at medlemmer kan dra nytte av dette – alt uten bruk av statlig monopol.

En bedrift kan be sine ansatte om å jobbe lange dager, eller den kan tilby sine ansatte dette, men den kan ikke tvinge sine ansatte til noe slikt. Hvis de ansatte ikke vil godta dette tilbudet, kan de finne en jobb med bedre betingelser et annet sted.

USA har ikke et privat helsevesen. I USA er det slik at de fattiges helseutgifter og de eldres helseutgifter dekkes av staten via Medicare/Medicaid, mens de aller fleste som har jobb er dekket av forsikringer som følger med ansettelsesforholdet. Disse forsikringene er gjennomregulerte av staten, og de er dårlige. Blant annet er det slik at en forsikring må tilby dekning av behandling mot alkoholisme i enkelte delstater for å bli godkjent. Dette betyr at folk som drikker lite eller ikke drikker alkohol blir tvunget til å tegne en forsikring som omfatter behandlinger som er laget kun for folk med alkoholproblemer.

Liberalismen vil ha full frihet også på dette området. Det innebærer at enhver skal kunne kjøpe akkurat den type forsikring han ønsker med sine egne penger.

Under liberalismen vil elver og hav være privat eid. (Individer kan etablere eiendomsrett til deler av en elv eller deler av et hav ved å blande sitt arbeid med det.) Hvis noen vil slippe ut farlige stoffer her, må de be eieren om tillatelse, og uten slik tillatelse er dette initiering av tvang. Ingen ønsker å skade sin egen eiendom, så slike problemer vil under liberalismen være minimale. En eiendom uten forurensning og i god stand vil være mest verdt for eieren, så hans egeninteresse vil sørge for at han holder sin eiendom i god stand.

Det er også slik at der hvor vi har forurensingsproblemer i dag, er på områder hvor man ikke har privat eiendomsrett.

Forskjeller i velstand er ikke et godt mål på problemer i et samfunn. Hvis den rikeste har 100 millioner og den fattigste har 10 millioner, vil begge kunne leve i rikdom, selv om forskjellen er på 90 millioner. Derimot, hvis den rikeste har 1000 kr og den fattigste 100 kr, vil forskjellen være langt mindre, bare 900 kr, men ingen vil kunne leve spesielt godt. Man bør heller måle den generelle tilgangen til mat, klær, hus, medisiner, og så videre. Under frihet vil velstanden øke for alle, og hva som skjer med forskjeller er egentlig uinteressant. Om man selv har det tilstrekkelig, burde det ikke spille noen rolle om enkelte andre har mye mer. Dersom man ønsker seg mer, kan man arbeide mer produktivt enn man tidligere har gjort.

Frihandel kan føre til at det ikke blir noe norsk landbruk. Dette er i så fall godt, det ville vært til det gode at områdene som nå benyttes til landbruk blir benyttet på en mer produktiv måte. Det er i et slikt tilfelle sløsing med ressurser å opprettholde landbruk. Det er intet poeng å dyrke jord i Norge dersom det kan gjøres bedre andre steder. Det som er mest sannsynlig, er at landbruket vil omstille seg og finne nye produkter/produksjonsmåter, slik at landbruket blir en del av verdiskapingen: næringene skal holde liv i folket, det er ikke folket som skal holde liv i næringene.

Krigshensyn er ikke bøndenes ansvar. Staten, via Forsvaret, vil sørge for å gjøre det som er nødvendig for å forhindre krig og planlegging i den forbindelse. Hvis det viser seg å være nødvendig å ha en viss mengde landbruk tilgjengelig i tilfelle krig, bør Forsvaret organisere dette med aktører i markedet – for eksempel ved å inngå avtaler om at jord skal være klar til å dyrkes dersom det blir nødvendig.

Nei. På samme måte som en mengde vanlige varer/tjenester er tilgjengelige for alle i dag, selv om de ikke tilbys av staten, vil undervisning i et fritt samfunn være tilgjenglig for alle.

Liberalismen innebærer at staten ikke på noe vis skal drive eller regulere skoler. Liberalismen impliserer med andre ord at alle skoler skal være private. Hvordan utviklingen er innen den offentlige skolen kan vi lese om i avisene hver dag.

Det er galt å si «tvunget» her. Tvang er noe som skjer mellom mennesker: dersom Per sier til Pål at «dersom du ikke gir meg 100 kr, så banker jeg deg opp», så er dette tvang. Tvang er å bruke vold (eller trusler om vold) for å få en person til å handle annerledes enn han ellers ville ha gjort.

Dersom en person ønsker seg mat og så videre, må vedkommende vanligvis produsere dette, enten direkte ved å dyrke maten selv, eller ved å produsere noe som kan byttes i mat. Hvis vedkommende ikke gjør dette, så sulter vedkommende. (Vi ser i dette eksemplet bort fra det faktum at man i et fritt system vil få hjelp fra andre hvis man trenger det.) Det er galt å beskrive dette som tvang, ettersom ingen andre mennesker er involvert. Det er altså feil å si at man blir tvunget av virkeligheten. Virkeligheten er som den er, den gjør ingenting, og vi må bare forholde oss til den.

Hvis vi vil ha mat må vi produsere den (eventuelt produsere noe som kan byttes i mat). I et fritt samfunn er folk velvillige og velstanden er høy, og det vil ikke mangle på veldedighet for de som trenger det.

At en pengeutsteder følger en gullstandard, betyr at pengeutstederen erklærer at pengene kan veksles inn i gull, for eksempel at en unse gull kan veksles inn i 900 dollar. Dersom man da går til pengeutstederen, vil man få en unse gull dersom man leverer inn 900 dollar.

Under en gullstandard vil derfor pengene ha en fast verdi.

Slik er det ikke i dag, hvor staten via sentralbanken og finansdepartementet kan manipulere pengeverdien etter eget forgodtbefinnende, som regel slik at pengeverdien reduseres. Redusert pengeverdi vil vi alle oppleve som en generell prisstigning, noe som ofte kalles inflasjon.

Som regel benytter man ordet «inflasjon» for å beskrive en generell prisstigning, altså at prisene på alle varer og tjenester øker omtrent like mye. Dersom en bestemt vare øker i pris, kan det komme av at den blir mindre tilgjengelig. Blir det for eksempel færre boliger til salgs, vil boligprisene stige. Dette kan imidlertid ikke være årsaken dersom prisene på alle varer/tjenester stiger omtrent like mye, for det kan ikke være slik at alle varer (inkludert penger) blir mindre tilgjengelig samtidig.

Grunnen til at alle prisene stiger er egentlig at pengene blir mindre verd. Hvis noe opprinnelig koster 10 kr, og så etter en stund koster 12 kr, kan det komme av at verdien av pengene har sunket cirka 20 prosent.

Inflasjon er altså egentlig et uttrykk for at pengene blir mindre verdt. Dette er noe som skjer på grunn av handlinger hos den som utsteder pengene, og i dagens system er dette sentralbanken. Pengene kan bli mindre verdt dersom pengeutstederen utsteder/trykker opp mer penger enn det er behov for i økonomien.

En generell prisstigning er altså et resultat av inflasjon, og inflasjon skjer når det utstedes mer penger enn det er behov for i økonomien, eller når tilliten til pengeenheten synker, det vil si når etterspørselen etter den synker.

Inflasjon fører til at oppsparte midler mister verdi, til at de som har lånt penger slipper unna med å betale tilbake mindre enn de har lånt, og at de som har lånt ut penger får tilbake mindre enn det de de lånte ut pluss avtalte renter.

Dersom staten inflaterer, ser det ut som om staten får bedre råd og kan iverksette tiltak som koster penger uten at skattene økes. Vi må alle likevel betale for dette når alt vi kjøper etter hvert blir dyrere.

Inflasjon er ikke mulig under en gullstandard.

På alle dollarsedler står det «This note is legal tender for all debts, public and private». Dette betyr at man kan benytte dollar til å betale alle typer gjeld. Med andre ord er det slik at staten pålegger alle å ta imot dollar som betaling for alle typer varer, tjenester og lån. På norsk brukes gjerne betegnelsen «tvungent betalingsmiddel».

Poenget er følgende: La oss anta at du ikke stoler på at verdien av dollar vil holde seg stabil, og at du derfor inngår en kontrakt i gull: du selger en bil og vil ha betaling om ett år i 70 unser gull. Dersom kjøper om ett år ikke vil betale i gull, men i dollar, fordi dollaren nå er mindre verdt (slik at kjøper slipper billigere unna), vil staten under et system med «legal tender» tvinge deg til å godta betaling i dollar.

Alle land i verden har i dag lover som bestemmer at en bestemt valuta skal være «legal tender». Slike lover er ikke forenlig med individuell frihet. Individuell frihet innebærer full kontraktsfrihet også med hensyn til valg av betalingsmiddel.

En stemme på et parti er en støtte til hovedtrekkene i det partiet står for. Det eneste man kan gjøre hvis man vil markere en støtte til økt individuell frihet, er å stemme Liberalistene.

Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er tilhengere av velferdsstaten. Å stemme på én av dem er å stemme for velferdsstaten – en samfunnsmodell som ikke respekterer individuell frihet og som også fører til alle de problemer vi ser omkring oss i dag (økende kriminalitet, korrupsjon og generelt forfall).

Det som er bortkastet er å stemme på et av de andre partiene. Det er videre ikke bare bortkastet: Har du frihet og velstand som mål, er det direkte skadelig.