Ofte stilte spørsmål

Liberalistene får mange spørsmål om liberalisme, strategi og praktisk politikk gjentatte ganger. Derfor har vi samlet noen av de største gjengangerne her.
På det personlige planet består Liberalistene av helt vanlige folk, med ordinære jobber og liv.
Et annet mål er å få stadig større oppslutning, slik at vi kan begynne å påvirke de øvrige politiske partiene, og dytte dem i retning av økt individuell frihet og respekt for eiendomsretten.
Målet vårt er et harmonisk og fredelig samfunn, hvor folk er trygge, velstanden øker og mangfoldet er stort.
Elefanten i rommet
Denne metoden er den mest passive, og kan i tillegg være den som byr på en mykest mulig overgang til et liberalistisk samfunn. Den går ut på å la de øvrige partiene gjøre jobben med å vedta endringene, samtidig som Liberalistene er elefanten i rommet.
Dette betyr at jo større oppslutning Liberalistene får, jo mer må de andre partiene kappes om å vinne tilbake velgerne. Den eneste måten de kan gjøre dette på med økt liberalistisk innflytelse, er å legge om politikken sin til å gradvis innta stadig flere liberale standpunkter og avgjørelser.
Folk som ønsker et mer liberalt samfunn kan derfor trygt stemme på Liberalistene, for da vil partier som Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre – og kanskje etter hvert de andre også – måtte liberalisere seg for å vinne tilbake velgere.
Stillasmodellen
Stillasmodellen går ut på at det ikke går an å bare rive ned velferdsstaten på et blunk. Det finnes mange statlige institusjoner i dag som mange mennesker er avhengige av, og det ville derfor være negativt å røske disse vekk fra brukerne uten videre.
Ved å sette opp stadig flere stillas rundt den gamle velferdsstaten, vil man gjøre overgangen lettere og mer human for folk flest. I praksis betyr dette å la offentlige institusjoner som skole og sykehus bestå, men samtidig tillate sivile løsninger – uten reguleringer og særkrav.
På denne måten vil etter hvert de sivile alternativene utkonkurrere de statlige på både pris og service, og flere og flere brukere vil melde overgang – helt av seg selv. Til slutt er det bare et tomt skall igjen av velferdsstaten, mens de sivile ordningene lever i beste velgående og tilbyr brukerne skreddersydde løsninger, basert på individuelle behov.
Radikale endringer
Stillasmetoden kan ta mange tiår å fullføre, og det er ikke sikkert at dette er den beste metoden for å gjøre livet best mulig for flest mulig folk. Hvis en velferdsstat for eksempel er langt nede i en negativ spiral, kan det hende at radikale endringer er den mest humane metoden.
Hvis økonomien har kollapset, som vi ser flere velferdsstater er faretruende nær i dag, kan det lønne seg å for eksempel legalisere gullstandard med én gang. Flere andre ting kan i tillegg endres raskt uten store problemer. Diverse avgifter, formueskatten, kapitalbeskatning, dokumentavgift og andre negative elementer kan avskaffes uten bekymringer i løpet av en regjeringsperiode.
En mer radikal avvikling av velferdsstaten kan føre til en mer turbulent overgang på kort sikt, men betyr samtidig at økonomien blir raskere revitalisert.
Du kan sammenligne filosofi med et operativsystem på en datamaskin. Filosofi bestemmer hvordan du tenker og handler, akkurat som dataprogrammer er diktert av miljøet og kjernen i et operativsystem.
Politikk er hvordan et samfunn bør organiseres, og dette avhenger av hvordan vi mener at mennesker bør oppføre seg – også kjent som etikk. Etikk avhenger igjen av hvordan vi mener at vi tilegner oss kunnskap om verden rundt oss – det vil si epistemologi. Epistemologi er bestemt av hvordan vi mener at virkeligheten henger sammen – noe som kalles metafysikk.
Har du kontroll på alle disse feltene, vil du få et klarere blikk på verden og hva som er forskjellen mellom rett og galt. Derfor vektlegger Liberalistene filosofi.
I et liberalistisk samfunn vil det være større frihet. Dette innebærer flere midler for alle å rutte med, økt giverglede, flere arbeidsmuligheter og generell velstandsøkning – noe som gagner absolutt alle. Fattige mennesker kan enklere komme seg i arbeid og bygge opp kompetanse og selvbilde, mens de helt hjelpeløse er avhengige av veldedighet for å overleve – akkurat som i dag.
Forskjellen ligger i at veldedigheten må være frivillig. Kun dette sikrer ekte solidariet og godvilje, og alt tyder på at mennesker i et fritt og velstående samfunn ønsker å hjelpe andre som måtte være trengende.
- Frp vil beholde velferdsstaten og begrense innvandringen
- Liberalistene vil avvikle velferdsstaten og legge til rette for positiv arbeidsinnvandring
- Frp vil konkurranseutsette skole og sykehus, og la staten betale
- Liberalistene vil privatisere skole og sykehus, og la brukerne bestemme selv og betale direkte
- Frp innfører formueskatt for utlendinger, og tar ikke avstand fra sosialdemokratiske organisasjoner som EU og FN
- Liberalistene vil avvikle alle skatter, og tar avstand fra EU og FN
- Høyre er for verneplikt
- Liberalistene er for et profesjonelt militær med vanlig ansettelse
- Høyre er for dokumentavgift, formueskatt og NRK-lisens
- Liberalistene vil fjerne alle disse avgiftene
- Høyre støtter DLD, røykeloven, bioteknologiloven og mange andre ufrie lover
- Liberalistene er imot alle lover som bryter med din rett til ditt eget liv
- Venstre sier nei til oljeboring og vil bruke offentlige midler på utslippsreduksjon og annen grønn symbolpolitikk
- Liberalistene sier ja til eiendomsrett, vitenskap og velstandsøkning
- Venstre går inn for verneplikt
- Liberalistene går inn for et profesjonelt militær med vanlig ansettelse
- Venstre ønsker statlig sponsing av helse, velferd og mye annet
- Liberalistene mener at folk kan beholde pengene sine selv, og velge tjenester på egen hånd
Dessuten er en slik politikk i strid med det prinsipp at enhver skal ha full rett til å bestemme over sin egen inntekt. Liberalismen er derfor imot enhver form for statlig fordelingspolitikk.
I dag er det slik at det er praktisk talt umulig å vinne en rettssak mot staten. I dag er jo staten både spiller og dommer. Staten/det offentlige driver et stort antall virksomheter – ikke bare innen skole, helstilbud, pensjonsordninger, men staten har også store eierandeler i en rekke vanlige firmaer. At dette fører til problemer burde være lett å forstå.
Et fritt aksjemarked sørger for at ressurser flyttes dit hvor det er størst behov for dem.
At staten setter dømte forbrytere i fengsel er også tvang, men det er ikke initiering av tvang. Her benytter staten tvang mot en som tidligere har initiert tvang, og dette for å straffe vedkommende.
Når man initierer tvang, benytter man som regel vold eller trusler om vold. Frivillig vold kan også forekomme, for eksempel i sportsgrener som bryting og boksing. Dette er imidlertid ikke initiering av tvang.
Hva skulle motivasjonen for verneplikt være? Hvis man er truet av et annet land som ønsker å påtvinge befolkningen et annet og mindre fritt styresett, vil befolkningen ønske å forsvare sitt eget styresett. Hvis det ikke ønsker å forsvare sitt styresett, fortjener ikke regimet å overleve. Historien viser jo også at dersom et noenlunde fritt land blir angrepet, vil borgerne i stor grad melde seg frivillig til krigsinnsats.
Ingen private har rett til å eie krigsvåpen, det vil si ikke-diskriminerende våpen med eksplosiv nedslagskraft.
Dette forutsetter at det er frihet til å opprette bedrifter uten hindringer av stalige forordninger, og at ansatte fritt kan flytte og skifte jobb (men ikke i strid med inngåtte kontrakter).
Dessuten vil private firmaer kunne innføre frivillige godkjenningsordninger, Det Norske Veritas er for eksempel privat (en uavhengig stiftelse), og det er verdifullt for en virksomhet/rederi/skip å kunne si at de er godkjent av aktører som Veritas.
Utallige private standarder og retningslinjer som sørger for tilsyn og «regulering» vil oppstå naturlig i et fritt marked og vil sikre forbrukernes interesse. Dersom en privat aktør, som Veritas, viser seg å være korrupt eller ineffektiv, vil den miste tillit og etterhvert bli drevet ut av markedet. Derimot ser vi ofte statlige virksomheter bli bevilget mer penger når de ikke klarer å gjøre jobben sin, eller viser seg å være korrupte. De opererer ikke etter lønnsomshetsprinsippet og har ingen konkurrenter.
Dessuten vil det i et fritt samfunn være straffbart å begå overlagte forsømmelser, og dette gjelder alle fra mekanikere via flyvere til ledelse i et flyselskap.
For øvrig er det slik at det er i de frieste perioder/områder at det har vært størst innovasjon.
Liberalistene ønsker å skille stat og økonomi, og dermed også fagforeningenes innflytelse i økonomien. Fagforeninger kan bidra med både faglig og juridisk hjelp til sine medlemmer, men de bør ikke ha anledning til å være med på å diktere politikk. Fagforeninger kan dessuten inngå frivillige tariffavtaler med næringslivet, slik at medlemmer kan dra nytte av dette – alt uten bruk av statlig monopol.
Liberalismen vil ha full frihet også på dette området. Det innebærer at enhver skal kunne kjøpe akkurat den type forsikring han ønsker med sine egne penger.
Det er også slik at der hvor vi har forurensingsproblemer i dag, er på områder hvor man ikke har privat eiendomsrett.
Krigshensyn er ikke bøndenes ansvar. Staten, via Forsvaret, vil sørge for å gjøre det som er nødvendig for å forhindre krig og planlegging i den forbindelse. Hvis det viser seg å være nødvendig å ha en viss mengde landbruk tilgjengelig i tilfelle krig, bør Forsvaret organisere dette med aktører i markedet – for eksempel ved å inngå avtaler om at jord skal være klar til å dyrkes dersom det blir nødvendig.
Liberalismen innebærer at staten ikke på noe vis skal drive eller regulere skoler. Liberalismen impliserer med andre ord at alle skoler skal være private. Hvordan utviklingen er innen den offentlige skolen kan vi lese om i avisene hver dag.
Dersom en person ønsker seg mat og så videre, må vedkommende vanligvis produsere dette, enten direkte ved å dyrke maten selv, eller ved å produsere noe som kan byttes i mat. Hvis vedkommende ikke gjør dette, så sulter vedkommende. (Vi ser i dette eksemplet bort fra det faktum at man i et fritt system vil få hjelp fra andre hvis man trenger det.) Det er galt å beskrive dette som tvang, ettersom ingen andre mennesker er involvert. Det er altså feil å si at man blir tvunget av virkeligheten. Virkeligheten er som den er, den gjør ingenting, og vi må bare forholde oss til den.
Hvis vi vil ha mat må vi produsere den (eventuelt produsere noe som kan byttes i mat). I et fritt samfunn er folk velvillige og velstanden er høy, og det vil ikke mangle på veldedighet for de som trenger det.
Under en gullstandard vil derfor pengene ha en fast verdi.
Slik er det ikke i dag, hvor staten via sentralbanken og finansdepartementet kan manipulere pengeverdien etter eget forgodtbefinnende, som regel slik at pengeverdien reduseres. Redusert pengeverdi vil vi alle oppleve som en generell prisstigning, noe som ofte kalles inflasjon.
Grunnen til at alle prisene stiger er egentlig at pengene blir mindre verd. Hvis noe opprinnelig koster 10 kr, og så etter en stund koster 12 kr, kan det komme av at verdien av pengene har sunket cirka 20 prosent.
Inflasjon er altså egentlig et uttrykk for at pengene blir mindre verdt. Dette er noe som skjer på grunn av handlinger hos den som utsteder pengene, og i dagens system er dette sentralbanken. Pengene kan bli mindre verdt dersom pengeutstederen utsteder/trykker opp mer penger enn det er behov for i økonomien.
En generell prisstigning er altså et resultat av inflasjon, og inflasjon skjer når det utstedes mer penger enn det er behov for i økonomien, eller når tilliten til pengeenheten synker, det vil si når etterspørselen etter den synker.
Inflasjon fører til at oppsparte midler mister verdi, til at de som har lånt penger slipper unna med å betale tilbake mindre enn de har lånt, og at de som har lånt ut penger får tilbake mindre enn det de de lånte ut pluss avtalte renter.
Dersom staten inflaterer, ser det ut som om staten får bedre råd og kan iverksette tiltak som koster penger uten at skattene økes. Vi må alle likevel betale for dette når alt vi kjøper etter hvert blir dyrere.
Inflasjon er ikke mulig under en gullstandard.
Poenget er følgende: La oss anta at du ikke stoler på at verdien av dollar vil holde seg stabil, og at du derfor inngår en kontrakt i gull: du selger en bil og vil ha betaling om ett år i 70 unser gull. Dersom kjøper om ett år ikke vil betale i gull, men i dollar, fordi dollaren nå er mindre verdt (slik at kjøper slipper billigere unna), vil staten under et system med «legal tender» tvinge deg til å godta betaling i dollar.
Alle land i verden har i dag lover som bestemmer at en bestemt valuta skal være «legal tender». Slike lover er ikke forenlig med individuell frihet. Individuell frihet innebærer full kontraktsfrihet også med hensyn til valg av betalingsmiddel.
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er tilhengere av velferdsstaten. Å stemme på én av dem er å stemme for velferdsstaten – en samfunnsmodell som ikke respekterer individuell frihet og som også fører til alle de problemer vi ser omkring oss i dag (økende kriminalitet, korrupsjon og generelt forfall).
Det som er bortkastet er å stemme på et av de andre partiene. Det er videre ikke bare bortkastet: Har du frihet og velstand som mål, er det direkte skadelig.