Liberalisme fra A til Å

 
Liberalisme fra A til Å

Lurer du på hva Liberalistenes standpunkt er i et enkelt emne? I denne oversikten får du en rask innføring i en rekke ulike temaer sortert alfabetisk.

Abort bør være lovlig. Frihet er retten for individer til å bestemme over egen kropp, egen inntekt og egen eiendom. Frihet er retten til å bestemme over eget liv. Dette inkluderer kvinners rett til selv å bestemme om de skal gjennomføre en abort eller ikke.
Ifølge Bokmålsordboka er anarki en «samfunnstilstand uten lover og statsmakter». Liberalistene ønsker både en rettsstat og objektive lover, og er derfor langt fra det samme som anarki.
Arbeid er en sentral del av livet til alle mennesker. Det er ikke nødvendigvis det viktigste, men alle hobbyaktiviteter eller lignende er avhengige av at du har arbeidet og produsert noe først. Mennesket har slitt og arbeidet hardt i mange tusen år, men det er først i de siste par tusen årene at tenkningen har stått sentralt. Dette har ledet til oppfinnsomhet, innovasjon, utvikling og velstandsøkning, og evnen til å tenke og handle fritt er derfor noe Liberalistene verdsetter høyt og vil beskytte.
Barn har samme rettigheter som voksne – det vil si retten til eget liv. De er imidlertid ikke selvstendige individer, og er avhengige av voksne for mat, husly, trygghet, opplæring og så videre. Barn har derfor krav på å få underhold og beskyttelse av foreldrene, men de har ikke anledning til å handle eller inngå avtaler av «voksen» art, som seksuelle forhold eller kjøp av rusmidler.
Liberalistene er tilhengere av en desentralisert maktstruktur, og at man kan velge personer inn i stillinger i staten – som president og parlamentsmedlemmer. Vi er imidlertid imot ubegrenset flertallsstyre, og mener at individuelle rettigheter ikke er opp til et flertall å gi eller å ta fra enkeltmennesket.
Dyr er et stort gode for mennesker – som venner, arbeidere eller til forskning. Liberalistene mener at man bør ta hensyn overfor dyr, men at vanlig bruk av dyr, som kvegdrift, kjæledyr eller forsøk, er nødvendig ettersom det fremmer stadig bedre liv for mennesker. Liberalistene vil beholde forbudet mot tankeløst dyreplageri, og vil dessuten gradvis avvikle statlig støtte til all næring som involverer bruk av dyr.
Eiendomsrett er din rett til å disponere din egen eiendom, eiendeler og inntekt slik du selv måtte ønske – så lenge du ikke initierer tvang overfor andre mennesker.
Mennesker er ikke født med alt vi trenger for å overleve. Vi må skape det vi trenger, i form av eiendom. Eiendommen er en utvidelse av kroppen vår – vår menneskelige måte å leve på. Uten eiendom, dør vi.
Fattigdom er å ha få midler å rutte med, og er nesten alltid et resultat av ufrihet i ulike grader. Liberalistene vil legge til rette for økt velstand for absolutt alle, ved å innføre en sikker eiendomsrett. Slik kan engasjerte og skapende mennesker jobbe i fred – og dermed bidra til en generell velstandsøkning, som kommer alle til gode.
Filosofi er som et operativsystem: Det bestemmer hvordan du tenker og handler i alle situasjoner. Filosofi er et fundament for ditt virkelighetsbilde og alle dine valg, og er derfor et fag som fortjener mest mulig oppmerksomhet. Liberalistene vektlegger filosofi fordi det er både nødvendig og livsviktig for mennesker. Jo mer bevisst du er på din egen filosofi, jo mer hensiktsmessige valg kan du ta i livet.
En fordelingspolitikk innebærer at staten med tvang tar eiendom og inntekt fra produktive mennesker, og overfører det til mindre produktive mennesker. Dette er både umoralsk og har negative konsekvenser. Det er umoralsk fordi det bryter med din rett til ditt eget liv, og det har negative følger fordi det er demotiverende for skaperglede og motiverende for passivt mottak – slik at det blir stadig færre produsenter og stadig flere avhengige.
Frihet er retten til å utføre alle typer handlinger, med unntak av handlinger som innskrenker andres frihet. Skal man ha frihet, må man ha områder å utføre disse handlingene på. Det er derfor eiendomsretten er så viktig: Kun en sikker eiendomsrett kan sikre at individene har frihet.
Homofile er mennesker som alle andre, og har like stor rett til å leve i fred og eie sitt eget liv som den øvrige befolkningen. Liberalistene ønsker full likhet for loven, og dette gjelder også for homofile, bifile og transseksuelle personer.
Individualisme er det etiske synet som plasserer individet først, fremfor at det er underordnet begreper som «kollektivet», «fellesskapet» eller «diktaturet». Ifølge individualismen eier individet seg selv, og det blir ikke eid eller diktert av «noe større». Hvert menneske er et mål i seg selv, og er ikke et verktøy for andre – uansett hva hensiktene deres måtte være.
Inflasjon er et uttrykk for at penger blir mindre verdt, og dette oppleves av folk flest som at varer og tjenester blir dyrere. Årsakene bak inflasjon er komplekse, men i hovedtrekk skyldes det at sentralbanken utsteder mer penger enn det er behov for i økonomien.
Inflasjon fører til at oppsparte midler mister verdi og at de som har lånt penger slipper unna med å betale tilbake mindre enn de har lånt. Dersom staten inflaterer, ser det ut som om den får bedre råd og kan iverksette tiltak som koster penger uten at skattene økes, men vi må alle betale for dette når alt vi kjøper etter hvert blir dyrere.
Innvandring er et gode, men hovedsakelig i et samfunn som ikke har velferdsordninger, der mindre produktive mennesker kan velte sine kostnader over på de mer produktive. Liberalistene ønsker fri innvandring velkommen under forutsetningen av en rettsstat, der hvert menneske disponerer egen eiendom og intet mer.
Innvandring er positivt fordi ressurssterke, skapende og produktive mennesker kommer hit for å realisere sine drømmer og ideer. Resultatet blir økt innovasjon og generell velstandsøkning, noe som kommer alle til gode – og da først og fremst innvandrere som har forlatt dårligere kår i hjemlandet.
Kapitalisme er egentlig det samme som liberalisme – et sosialt system som beskytter individuelle rettigheter. Kapitalisme kan også brukes i en mer snever forstand, altså om økonomiske forhold. I et kapitalistisk system er det høyt utviklet produksjonsteknikk og privateide produksjonsmidler, men dette er som nevnt ikke alt ved ideologien.
Liberalistene er tilhengere av fri næringsvirksomhet, slik at næringsdrivende fritt kan tilby varer og tjenester de selv ønsker, med betingelser de selv setter. Dette innebærer fri konkurranse, noe som er bra fordi det fremmer innovasjon og utvikling.
Liberalistene vil legge til rette for fri konkurranse, og vil redusere og til slutt fjerne konkurranselover. Disse lar staten gripe inn vilkårlig mot markedsaktører for å fremme «rettferdig» konkurranse. Den eneste rettferdige konkurransen er den hvor mennesker kan tenke i fred og handle frivillig.
Liberalistene mener at krig er forferdelig og bør unngås så langt det lar seg gjøre – men ikke til enhver pris. Dersom andre stater truer den liberale rettsstaten militært, eller går til angrep, kan det være nødvendig å foreta mer eller mindre begrensede militæraksjoner mot den aktuelle statens militær, statsoverhoder, krigshissere og infrastruktur. Sivile tap bør unngås.
Det vil ikke være enkelt for en liberalistisk rettsstat å gå til krig uten videre. Rettsstaten vil ha en rekke balanse- og sikkerhetsmekanismer, som er designet slik at det ikke skal være lett å gå ut over sitt mandat eller foreta drastiske avgjørelser med dramatiske konsekvenser.
Kriminalitet innebærer ikke å bryte lover i seg selv. Liberalistene syns for eksempel at homofili aldri har vært reell kriminalitet, selv om det eksisterte forbud mot homofil praksis før 1972 i Norge.
Liberalistene definerer kriminalitet som handlinger hvor man utsetter andre mennesker for initiering av tvang, eller krenker deres individuelle rettigheter – retten til sitt eget liv. Eksempler på dette inkluderer drap, tyveri, ran, bedrageri, hærverk, voldtekt, trusler, frihetsberøvelse, ufrivillig legemsbeskadigelse og terrorisme.
Et fritt åndsliv er viktig for ytringsfrihet og et mangfold av ulike tanker og ideer. Liberalistene vil derfor skille stat og åndsliv, slik at kunst og kultur blir fritt og uavhengig av myndighetenes gunst. Ingen mennesker har rett til å få sine kulturopplevelser betalt av andre, og ingen mennesker har rett til å leve på andres bekostning – selv om de måtte være kunstnere eller forfattere.
Kvotering finner sted når staten pålegger bedrifter og andre organisasjoner om å legge til nye og irrelevante betingelser for et ansettelsesforhold eller lignende. Et kjent eksempel er å kvotere inn mennesker av et visst kjønn eller en viss hudfarge inn i en jobb. Dermed er det ikke den mest kompetente og passende kandidaten som får stillingen, men noen andre i kraft av egenskaper han eller hun ikke kan noe for.
Liberalistene mener at statlig påtvungen kvotering er umoralsk, og vil legge til rette for at alle bedrifter selv kan bestemme hvem som passer best til en stilling.

Liberalistene ønsker et samfunn som er styrt av lover, og ikke av folk og deres vilkårlige innfall. Verktøyet for å oppnå dette er rettsstaten, og den skal beskytte individer mot initiering av tvang fra både andre individer og staten selv.
Loven må ta utgangspunkt i din rett til ditt eget liv, og den må ellers være såpass enkelt utformet at alle mennesker kan forstå den. Liberalistene vil ha full likhet for loven og at rettsstaten skal ha en rekke mekanismer som sikrer at den ikke vokser seg for stor eller bryter med individuell frihet.
Liberalisme er en ideologi som i korte trekk går ut på at hvert menneske eier seg selv og at statens eneste oppgave går ut på å beskytte individuell frihet. I liberalismen er all initiering av tvang forbudt. Ved å beskytte eiendomsretten, frihet og toleranse overfor alle fredelige mennesker, legger et liberalistisk samfunn til rette for økt medmenneskelighet, velstand og mangfold.
Mat er nødvendig for å overleve, og for at matprodusenter og lignende skal overleve, er det i tillegg nødvendig med tillit. Usunn og giftig mat vil raskt forsvinne fra et fritt marked, ettersom forbrukerne vil velge mat som fremmer livet, fremfor mat som ødelegger det. Godkjennelser fra sivile kontroll- og revisjonsordninger vil videre være gull verdt for et matfirma, og det er ingenting som hindrer fremveksten av et slikt sikkerhetsregime i et fritt samfunn.
I tilfelle krisesituasjoner, kan militæret inngå avtaler med bønder om å for eksempel drive et nødjordbruk. På den måten unngår man sult hvis en krig blokkerer handel og ødelegger det øvrige jordbruket.
For å leve et godt liv, er det ofte nødvendig med medisiner. På samme måte som med matproduksjon, er medisinprodusenter avhengige av tillit for å kunne overleve på markedet. Usunne og unyttige medisiner vil etter hvert forsvinne fra et fritt marked, ettersom forbrukerne vil velge medisiner som faktisk virker. Godkjennelser fra sivile kontroll- og revisjonsordninger vil i tillegg være av stor verdi for et selskap som produserer medisiner, og det er ingenting som hindrer fremveksten av et slikt sikkerhetsregime i et fritt samfunn.
Medisinprodusenter som åpenbart ikke holder det de lover, kan videre være gjenstand for bedrageridommer.
Liberalistene setter pris på natur og miljø som er rent og frodig. Den beste måten å opprettholde miljø på, er en trygg og forutsigbar eiendomsrett. Når en grunneier selv kan disponere sin eiendom, er det større sannynlighet for at den blir vedlikeholdt.
Når det gjelder utfordringer med forurensning og klima, er dette en jobb som blir taklet best av samspillet mellom eiendomsrett, vitenskap og teknologisk utvikling. Et liberalistisk samfunn er det beste fundamentet for et rent og trygt miljø.
Mange er bekymret for at det kan oppstå monopol hvis stat og økonomi skiller lag, og at et genuint fritt marked oppstår. Et monopol er imidlertid en enerett gitt av staten, til en aktør innenfor et visst bransjefelt. Monopoler kan med andre ord ikke eksistere i et fritt samfunn. Det kan eksistere store bedrifter, men de må kontinuerlig vedlikeholde og fornye sine produkter og tjenester for å holde på brukerne. I et fritt samfunn kan nye aktører komme inn når som helst med et bedre tilbud, og store bedrifter kan ikke rope på støttespillere i staten for å blokkere konkurransen.
For at velstanden skal øke og at folk flest ha det godt, er det nødvendig med noen som produserer alle varene og tjenestene vi nyter godt av. Den beste løsningen for dette, er å ha et fritt, sterkt og fleksibelt næringsliv.
Næringslivet må med andre ord bli fritatt for de utallige reguleringene, skjemaveldet og byråkratiet som tynger det ned i dag. I dag blir skapende mennesker og småbedrifter både demotivert av reguleringslabyrinten og i realiteten stengt ute av flere markeder på grunn av høye krav og lovmurer. I et fritt samfunn er det stabilitet og forutsigbarhet, noe som sikres av en rettsstat og eiendomsrett. Dette vil Liberalistene kjempe for.
Objektiv betyr både «allmenngyldig» og «saklig», men begrepet har også en annen spesifikk betydning. Liberalistene bruker ikke «objektiv» i betydningen «nøytral» eller som en overnaturlig standard for å vurdere og bedømme verden og menneskene rundt oss. Objektivitet innebærer å være virkelighetsorientert – det vil si å vurdere og bedømme både natur og mennesker i tråd med vårt begrepsapparat og fornuft. Liberalister har liv som standard, og en objektiv vurdering finner derfor ut hva som fremmer liv og hva som ødelegger det.
Liberalistene er tilhengere av en rettsstat som er strengt regulert når det gjelder hva den kan foreta seg overfor egne innbyggere – inkludert overvåkning. En liberalistisk rettsstat inneholder flere sikkerhetsmekanismer, og én av disse er transparens. Dette betyr at mange avgjørende handlinger kan overvåkes av innbyggerne selv – via åpne saksdokumenter, enkel tilgang til prosesser og så videre.
Staten har ingen anledning til å utsette innbyggerne for vilkårlig overvåkning av for eksempel aktivitet på Internett, hva man gjør på fritiden eller hva man bestiller i posten. Eksisterer det derimot en skjellig grunn til mistanke om at en person eller en gruppe utfører eller planlegger reell kriminalitet, kan en domstol gi politiet tillatelse til overvåkning i en tidsbegrenset periode.
Liberalistene er tilhengere av intellektuell eiendomsrett, men mener at dagens lovgivning kan moderniseres og reformeres i lys av den nye mediehverdagen. I utgangspunktet har en skaper rett til å disponere verket sitt slik han eller hun vil, og dette inkluderer også distribusjonen.
Liberalistene er imidlertid klar over at grensen mellom personvern og en overvåkningsstat kan viskes ut hvis all fildeling, både liten og stor, blir kriminalisert. For å løse utfordringene med piratkopiering, kan man i stedet benytte alminnelig kontraktsrett ved kjøp og salg av varer. I tillegg kan man kriminalisere organisert piratkopiering som foregår på et kommersielt/industrielt nivå.
Profitt, eller fortjeneste, betyr at du får samme eller bedre resultat for mindre innsats. I økonomi er dette ofte synonymt med at bedriften går i overskudd – du tjener mer enn du bruker. Det samme prinsippet gjelder i biologien: Alt liv har utviklet seg til å bli mer effektivt – å få igjen mer for mindre energiforbruk.
Profitt er derfor er høyverdig mål, og det gjør livet stadig enklere for stadig flere. I urtiden hadde folk korte og slitsomme liv, mens vi i dag har lengre og mer behagelige liv. Å gå i overskudd er positivt, og Liberalistene vil legge til rette for dette ved å ha et levedyktig og fritt næringsliv.
Liberalistene vil innføre full likhet for loven. Det vil si at staten aldri skal diskriminere noen basert på hudfarge, alder eller kjønn. Liberalismen som ideologi er ikke rasistisk, men den har imidlertid toleranse for rasister – så lenge de ikke initierer tvang overfor andre mennesker.
I et liberalistisk samfunn står grunneiere fritt til å diktere betingelsene på sin eiendom. En kaféeier kan for eksempel nekte blonde folk å komme inn, eller en bedrift kan nekte å ansette mennesker som er mørke i huden. Om det er lurt å gjøre dette, er derimot en annen sak. Butikker og bedrifter som diskriminerer folk basert på utseende eller bakgrunn, vil lettere la seg utkonkurrere av aktører som er mer fornuftige og tar imot alle gode kunder eller kompetente ansatte.
Et liberalistisk samfunn har full religionsfrihet. Det innebærer at du kan tro på hva du vil og praktisere din religion fritt, så lenge du ikke initierer tvang overfor andre mennesker.
Staten skal derimot være helt religionsnøytral. Den skal vise verdiene staten står for – det vil si likhet for loven, virkelighetsorienterte lover og rettferdighet – og ingenting annet. Å være religiøs gir en imidlertid ikke frikort til å komme med trusler eller planlegge terror. Grupper mistenkt for slike aktiviteter kan overvåkes av politiet, for å unngå at uskyldige mennesker blir drept eller skadd.
Rettigheter blir noen ganger kalt individuelle eller negative rettigheter. En rettighet er et etisk prinsipp som er i tråd med menneskets natur for å leve et fullverdig liv som nettopp et menneske.
Hvert menneske må tenke og handle selvstendig for å overleve og leve et godt liv. Rettigheter gjenkjenner dette faktum og definerer det klart og tydelig i juridiske termer: Du har rett til ditt eget liv, du har rett til å leve i fred fra vold, trusler og ufrihet, og du har rett til å eie din egen kropp, eiendom og inntekt.
Det er to viktige sider å nevne ved rusmidler. For det første er det ingen forbrytelse å bruke rusmidler. Man skader kun seg selv, og ifølge liberalismen eier man sin egen kropp og sitt eget liv. Dersom en rusmisbruker skader familien sin eller andre, er det en helt annen sak. Da har han eller hun initiert tvang overfor andre, og det er dermed en sak for rettsstaten.
For det andre hjelper ikke forbud mot rusmidler overhodet. Alle forbud gjennom historien har vært mislykket i større eller mindre grad. I Mexico har over 100 000 mennesker blitt drept i den pågående krigen mot narkotika, mens forbudstiden i USA la grunnlaget for en sterk mafia. Å forby noe det eksisterer etterspørsel etter, vil aldri fjerne problemet, men heller gjøre vondt verre ved å drive markedet under jorden og i klørne på kriminelle.

Liberalistene tar avstand til rusmisbruk, men vil ikke nekte noen å bruke det.

Skatt er et verktøy en stat kan benytte for å finansiere seg selv og sine tjenester. Verktøyet innebærer at staten krever inn en viss mengde av innbyggernes inntekt, kapital, eiendom og så videre, for deretter å kunne tilby tjenester som politi, skole, helse og pensjoner «gratis» tilbake.
Ifølge liberalismen er skatt umoralsk, fordi det bryter med din rett til å leve i fred og eie din egen inntekt. Skatt fører alltid til skatteunndragelse, svart arbeid og en redusert evne til å skille mellom de nevnte handlingene og reelt kriminelle handlinger, som tyveri og svindel.

Liberalistenes mål er å gradvis redusere all beskatning, samtidig som staten trapper ned på offentlige tjenester og lar sivile ta over. Finansiering av statens gjenværende, legitime funksjoner (rettsvesen, politi og militær) må deretter skje frivillig. Et ønske om å betale direkte for beskyttelse er ikke fremmed – tenk bare på hvor mange som velvillig betaler for vektertjenester, private sikkerhetsfirmaer og så videre.

En stat er en organisasjon med et voldsmonopol over et avgrenset geografisk område. Mens et system som velferdsstaten opptrer som både dommer og spiller, skiller liberalismens alternativ rettsstaten klart mellom disse to funksjonene.
I en rettsstat skal staten kun dømme – den skal bare tilby rettsvesen, politi og militær, slik at den kan beskytte innbyggernes rett til å leve i fred. «Spillingen», som omfatter helse, utdanning, forsikringer, energi, næringsliv og mye mer, tar sivile aktører seg av.
Utdannelse er viktig for å utvikle sosiale og faglige ferdigheter. Liberalistene vil skille stat og skole, og overlate utdanning til entreprenører og andre kreative folk som brenner for faget og ønsker å lage det best mulige tilbudet for elever og studenter.
I et liberalistisk samfunn vil det eksistere et rikt mangfold av ulike utdanningstilbud – skreddersydd for nettopp deg. I tillegg er et fordyrende ledd mellom tilbyder og mottaker fjernet, slik at brukerne (foreldre eller studentene selv) kan bestemme mer ved å velge hva de ønsker å betale for.
Velferd består av tjenester innen helse, pensjoner og forsikringer. I velferdsstaten er det staten som står for tilbudet, enten ved å drifte tjenestene direkte eller ved å konkurranseutsette dem – altså ved å pålegge sivile aktører å følge en rekke statlige krav og reguleringer.
Liberalistene vil fristille også denne sektoren, ettersom vi mener at enkeltindivider og private bedrifter kan gjøre en bedre og mer effektiv jobb enn staten – som er nedlesset av tungrodd byråkrati og stadige feider mellom interessegrupper. I tillegg er en fristilling den moralske løsningen, ettersom hvert menneske eier seg selv og bør kunne disponere sine midler slik det velger å prioritere selv.
Velstand betegner gode forhold, og da først og fremst økonomiske forhold. Alt du ser rundt deg, fra en enkel skrivebordslampe og flettekurv til datamaskiner og boligblokker, er produsert. Ingenting kommer gratis til oss fra naturen – alt må sankes, foredles, bearbeides eller produseres av mennesker.
Velstand innebærer at disse prosessene blir mer effektive, altså at det går med færre ressurser og mindre energi. En velstandsøkning gjør at vi får enda flere og bedre produkter og tjenester, og at de blir stadig billigere og derfor mer tilgjengelige for alle.

Systemet som sikrer dette på en best mulig måte, er eiendomsretten og rettsstaten – som Liberalistene kjemper for.

Det å eie og bruke et våpen til sport, jakt eller selvforsvar er ingen forbrytelse, og bør derfor være tillatt. Liberalistene vil redusere og fjerne lover knyttet til slik eierskap og bruk, og vil overlate til produsentene å diktere sikkerhetsregimer eller tilsvarende.
Å skade eller drepe andre mennesker med våpen er forbudt i en rettsstat. Hvis man forbyr våpen for alle i utgangspunktet, er det kun staten og kriminelle som står igjen med våpen, mens vanlige mennesker står igjen forsvarsløse mot eventuelle overgrep fra både stat og kriminelle.

Sivile innbyggerne har ingen rett til å eie krigsvåpen.

Verneplikt er en umoralsk ordning, ettersom den i utgangspunktet tvinger vanlige innbyggere til å «gjøre sin plikt» og tjenestegjøre landet ved å gå inn i militæret. Hos liberalismen er det omvendt, der skal landet, eller staten, tjene deg. Derfor vil Liberalistene avvikle verneplikten og i stedet innføre et profesjonelt militær.
 

 

Sulten på mer kunnskap?

Få mer innblikk i liberalisme

Vår kunnskapsdel har mange artikler om ideologi, juss, økonomi og mer.

Lær mer