Liberalismens grunnpilarer: Individet

 
Liberalismens grunnpilarer: Individet

Liberalismen består av hovedsakelig fire grunnpilarer: Individet, eiendomsrett, rettsstaten og toleranse. I et samspill sikrer disse elementene fred og stabilitet i størst mulig grad for individet, som er det viktigste målet for ideologien.

Hva er et individ?

Et menneske er et individ. Et menneske er utstyrt med fri vilje og det fantastiske organet hjernen, som lar det planlegge sine handlinger og interaksjoner med omgivelsene. I tillegg kan mennesket forholde seg til abstrakte ideer og former, som begreper, matematikk og filosofi.

Individet har et enormt potensial når det kommer til intellektuelle egenskaper. Historien har demonstrert at menneskets skaperevne og fantasi kan produsere de mest vanvittige underverker, og finne på løsninger som har gjort hverdagen enklere for folk flest over tid.

Et individ må derfor beskyttes mot ufrihet og overgrep. Det fredelige individet kan ikke bruke sin skaperevne fastbundet i en celle, og kan heller ikke nå sitt maksimale potensial i et samfunn som legger tøyler på fredelig aktivitet. Her kommer også eiendomsretten og rettsstaten inn i bildet.

Individets suverenitet

At individet har et stort intellektuelt potensial og skaperevne, betyr at alle mennesker i essens er selvstendige vesener. Alle stiller i utgangspunktet i samme klasse, ingen kan bestemme over andre. Unntak her er barn og kriminelle.

Siden vi alle opprinnelig er selvstendige vesener, med krav fra naturen om å bruke vår hjerne og vilje fritt for å leve og overleve, gjør dette at individet er ukrenkelig. Individet er suverent. Individet er en minoritet som ingen majoritet har rett til å diktere med ufredelige midler som trusler om bøter, fengsel eller fysisk vold.

I tillegg: Du eier din egen kropp. Ingen andre har rett til å bestemme over deg så lenge du er fredelig.

Negativ frihet

Individet er altså suverent og ukrenkelig. Det betyr at ingen andre har rett til å forhindre individet i å leve livet sitt som det måtte ønske, så lenge det ikke går ut over andre. Individet har krav på negativ frihet, frihet fra noe. Frihet fra overgrep, tyveri, svindel, trusler, vold og så videre.

Individet har ikke krav på positiv frihet, det vil si frihet til noe. Dette kan for eksempel være frihet til gratis skole eller helsetjenester. Hvis et individ skal ha positiv frihet, kan det ikke samtidig ha negativ frihet, da de to utelukker hverandre gjensidig. Man kan ikke være beskyttet mot andres maktbruk og samtidig bli tvunget til å sponse andres kostnader.

For at det frie og skapende individet skal kunne leve i fred og utvikle seg slik det måtte ønske, må det være beskyttet mot overgrep og maktbruk fra andre mennesker. Dette sikres gjennom en konstitusjonell rettsstat, hvor eiendomsretten står sentralt og ideer om toleranse og individet som skissert her er gjeldende.

Oppsummering

  • Individet har fri vilje og et stort potensial i skaperkraft og intellekt
  • Dette er av verdi for en selv og andre individer
  • Individet er med andre ord suverent, ingen har rett til å bestemme over andre
  • Den logiske konsekvensen av dette er negativ frihet
  • Negativ frihet sikrer individet mot overgrep og maktbruk fra andre individer og organisasjoner
  • Et individ kan bare være fritt i et fredelig samfunn, som er sikret via eiendomsretten i rammene til en rettsstat
 
 

Tørst etter mer kunnskap?

Lær mer om ideologi, praktisk politikk, rettigheter, juss, økonomi og filosofi i vår kunnskapsavdeling.

Les mer