Togstasjoner: Utdanning

Enhetsskolen

Stortingspolitikerne har besluttet at alle nordmenn skal få utdanning i den såkalte Enhetsskolen, der alle skal ha like muligheter og lik opplæring. Liberalistene vil ha et utdanningssystem der undervisningen tilpasses individuelt til elevenes evner og interesser.

Forsvarere av den norske Enhetsskolen mener at det er viktig at det offentlige tilbyr skattefinansiert utdanning for å forebygge at noen faller utenfor og sikre at alle får like muligheter. Likhetstankegangen er svært sterk, som har medført at spesialskoler for psykisk utviklingshemmede barn ble lagt ned på 1990-tallet. I dag går derfor barn med Downs syndrom og andre lærevansker sammen med normalt flinke og over gjennomsnittlig flinke elever, gjerne i klasser med en lærer og 30 elever.

Imidlertid faller mange utenfor i den norske Enhetsskolen.


Dagens problem

En undersøkelse fra 2001 fant at en av fem 14-åringer leser så dårlig at de strever med selv de enkleste tekster. De er det forskerne kaller funksjonelle analfabeter. I OECDs rapport «Universal Basic Skills: What countries Stand to Gain» (2015) kommer det frem at hele 22 prosent av skoleelevene i Norge ikke har grunnleggende ferdigheter innen matematikk og realfag.

Til enhver tid mobbes om lag 63 000 barn og unge i Norge. Belastningen medfører blant annet betydelig økt risiko for å utvikle psykiske plager og lidelser. En medvirkende årsak til mobbingen er at man plasserer mange barn med forskjellig evnenivå i samme klasse, som bidrar til at barn som er misunnelige på andre med bedre prestasjoner kan ta hevn ved å mobbe.

Til tross for visjonære politikere som vil gjøre noe med mobbingen i den norske Enhetsskolen så skjer ingen ting, uavhengig av om vi har borgerlig eller sosialistisk regjering.

https://www.dagbladet.no/meninger/hver-femte-norske-elev-er-analfabet/65773340

https://www.fhi.no/fp/barn-og-unge/oppvekst/fakta-om-mobbing-blant-barn-og-unge/


Løsningen

For å løse de mange problemene i den norske Enhetsskolen innfører politikerne stadig flere reformer. Reformene løser dessverre ikke problemene, men fører til at lærerne blir pålagt byråkratisk rapportering. Dette gjør at lærerne må bruke uforholdsmessig mye tid på å fylle ut skjemaer og utføre andre oppgaver som politikerne og byråkrater pålegger dem, og som ikke nødvendigvis er direkte relatert til undervisning og til det å motivere elever.

Liberalistene ønsker en gradvis overgang til et privat system med mer frihet til lærerne og hver enkelt skole. I et slikt system blir skolene fristilt og selvstendiggjort, og lærerne får frihet til å utnytte sin kunnskap og kompetanse i henhold til sin egen oppfatning om hva som best tjener elevene. I tillegg overføres mer makt og innflytelse til brukerne av skolesystemet. Dette vil skje gjennom en gradvis overgang.

 
Vår løsning

Den første togstasjonen i retning mot et fritt utdanningsmarked vil bli å innføre en stykkprisfinansiering av utdanning som er lik for offentlige og private skoler. Da vil pengene som det offentlige bruker på utdanning følge eleven, som kan velge blant offentlige og private skoler avhengig av hvem som har best undervisningstilbud i forhold til elevens egne evner. En slik løsning finner man i grunnskolen i Flandern i Belgia, som er blant de beste utdanningssystemene i OECD i motsetning til den norske Enhetsskolen.