Rettsstaten på 1, 2, 3

 
Rettsstaten på 1, 2, 3

Rettsstaten er liberalismens statsform. Historisk sett var rettsstaten en reaksjon på eneveldets tilfeldige maktbruk, og det samme poenget gjelder like mye i dag: Liberalistene ønsker å gjøre staten mer forutsigbar og rettferdig.

Klare og tydelige lover

En rettsstat er et verktøy for å beskytte vanlige innbyggere mot kriminelle, og samtidig beskytte alle mennesker mot maktmisbruk fra statens side. Den liberalistiske rettsstaten vil utføre dette oppdraget ved å ha klare og solide spilleregler, samt ha sikkerhetsmekanismer for å holde staten i øret.

Grunnloven er kjernen i rettsstaten, og den skal inneholde objektivt begrunnede lover. Dette betyr at lovene må være enkle å forstå for alle innbyggere og at det må være klart hvilke handlinger som er forbudt og hvorfor. Lovene må aldri komme i konflikt med hovedoppdraget: Å beskytte din rett til ditt eget liv og å leve i fred.

Verktøy og maktbalanse

Rettsstaten skal altså beskytte menigmann mot kriminalitet – det vil si alle handlinger som bryter med individets rettigheter. Dette er handlinger som vold, bedrageri, hærverk, tyveri, trusler og drap. For å få til dette, består rettsstaten av følgende utøvende organer:

  • Domstoler (som sikrer rettergang for kriminelle og mekling i sivile tvister)
  • Politi (som beskytter innbyggerne mot kriminelle)
  • Militær (som beskytter innbyggerne mot fremmede stater og grupper)

Rettsstaten skal også beskytte menigmann mot staten, for å hindre at det er staten som utvikler seg til å utøve tyveri, vold og lignende mot egne innbyggere. Dette får den til via følgende, overordnede maktbalanse:

  • Dømmende makt (som beskytter Grunnloven mot ugyldige lovforslag)
  • Lovgivende makt (som overvåker regjeringen)
  • Utøvende makt (som administrerer domstoler, politi og militær)

Sikkerhetsmekanismer

De tre statsmaktene skal holde hverandre i sjakk, og sørge for at ingen av organene går ut over sitt mandat. En vanlig styringsform for en rettsstat er republikk, hvor overhodet for den utøvende makten og representantene i den lovgivende forsamlingen velges separat av et flertall av innbyggerne. Medlemmene av det høyeste organet i den dømmende makten, Høyesterett, utpekes av presidenten og godkjennes av parlamentet.

Ved siden av denne maktbalansen, vil rettsstaten bli holdt i skinnet ved hjelp av klare lover om personlig ansvar, transparens i statlige prosesser og tydelige føringer for maktavgrensning.

Liberalistene vil derfor:

  • Gjeninnføre rettsstatlige prinsipper
  • Innføre full likhet for loven
  • Gradvis fjerne alle lover som bryter med individuell frihet
  • Lage en urokkelig Grunnlov som beskytter din rett til å leve i fred
  • Ha en maktbalanse som sikrer mot misbruk og korrupsjon
  • Avvikle parlamentarismen og gjeninnføre maktfordeling
 

Mer om vår politikk


 

Enig?

Deler du ideene som står på denne siden?

Bli med på laget!

Du er sannsynligvis en liberalist.

Meld deg inn