Det offentlige er uskikket til å drive helse- og omsorgstjenester

Det offentlige er uskikket til å drive helse- og omsorgstjenester

Alle stortingspartiene er enige om at alle nordmenn skal ha lik tilgang på helse- og omsorgstjenester. I praksis betyr det at vi skal ha lik mulighet til å vente i kø i det offentlige helsevesenet, og få like dyrt og dårlig omsorgstilbud.

Først publisert i Tidens Krav

Alle stortingspartiene er enige om at alle nordmenn skal ha lik tilgang på helse- og omsorgstjenester. I praksis betyr det at vi skal ha lik mulighet til å vente i kø i det offentlige helsevesenet, og få like dyrt og dårlig omsorgstilbud.

På norske sykehjem bruker man i dag ned til 40 kroner per pasient per dag i kostnader til mat. Opptil 60% av pasienter på norske sykehjem er underernærte, i følge norsk forskning. Sykepleiere kommer regelmessig med varsling om svært lav kvalitet, slik som at pasienter må ligge i skitne bleier i mange timer før de blir stelt, eller bruker bleier selv om de kunne klart seg uten, fordi det offentlige har kuttet i personalkostnadene. Eldre som har behov for sykehjemsplass må altså ikke bare stå lenge i kø, flytte inn på toaletter eller dele rom med andre. Når de først får en sykehjemsplass, opplever pasientene at det offentlige bruker helse- og omsorgstjenester som en kuttpost ved budsjettforhandlingene år etter år.



Da vi betaler en veldig høy andel av vår inntekt i skatter og avgifter, som blant annet skal gå til helse-, sykeforsikring og eldreomsorg, har de aller fleste ikke råd til å betale både for de tvungne offentlige forsikringene over skatteseddelen, og i tillegg ha penger til overs for å spare opp nok til å kunne benytte private tjenester. Uten konkurranse fra andre kan politikerne kutte kostnadene og gi dårlig kvalitet på helse- og omsorgstjenester, uten at pasientene har mulighet til å bytte tjenestetilbyder.

Videre er det politikerne og byråkratene som kjøper tjenestene fra sykehjemmene, og ikke pasientene. Det medfører at det i praksis er politikerne og byråkratene som er kunden, ikke pasienten. Dette er årsaken til at det som kalles privatisering av sykehjem i Norge i dag, ikke er en reell privatisering, men kun konkurranseutsetting av driften av offentlige sykehjem. Til tross for dette har en ny undersøkelse funnet at konkurranseutsatte sykehjem er 50 – 100 000 kroner billigere enn offentlige, og har høyere kvalitet.

Dersom man har behov for psykologhjelp uten å ha behov for akutt innleggelse i spesialisthelsetjenesten, må man typisk vente i mange måneder. Enkelte steder i landet er ventetiden 1–2 år! NRK omtalte i 2014 at Lillian Eng måtte vente i to år på psykologhjelp.


Det offentlige er uskikket til å drive helse- og omsorgstjenester


Daglig leder for Bypsykologene i Bergen, Sivert Straume, har også vist at det offentlige helsevesenet skjuler den reelle køen til psykiske helsetjenester ved å inkludere kun de få som er så syke at de venter i kø i spesialisthelsetjenesten.

Ventetiden til fysioterapeuter med offentlig avtale, er også svært lang. Det er mange eksempler på ett års ventetid til fysioterapeut. Bakgrunnen er delvis at tilbudet av fysioterapeuter med offentlig avtale reguleres av politikerne og helsebyråkratene, slik at fysioterapitilbudet ikke tilpasses etterspørselen. Videre fremstår fysioterapitilbudet som unormalt billig, fordi prisen betales i hovedsak over skatteseddelen og kun en liten del betales fra brukeren direkte til fysioterapeuten. Dette medfører at flere enn nødvendig ønsker fysioterapitjenester enn ellers, fordi de ikke må betale den reelle kostnaden for tjenesten selv, og velger fysioterapioppfølging i stedet for eksempelvis egentrening.

De lange helsekøene i sykehusene er også typisk for det norske helsevesenet. Helsekøene medfører mye unødig menneskelig lidelse for pasientene som venter på nødvendig helsehjelp, samtidig som det også gir store og unødvendige offentlige kostnader. Mens nordmenn venter og lider i helsekø, blir det ekstra kostnader i sykepenger og staten taper skatteinntekter og arbeidsgiveravgift. Nettavisen omtalte i 2012 at en pasient med navnet Øystein, betalte 85 000 kr for å slippe helsekøen og komme ut i arbeid. At han kjøpte seg ut av helsekøen, sparte skattebetalerne for cirka en million kroner, samtidig som han ble frisk på kun få uker, fremfor å være syk i mange måneder ekstra!

At det planøkonomisk styrte norske helsevesenet er dyrt og dårlig, bør være innlysende for alle. Nesten 40% av statsbudsjettet går til helsevesenet, sykeutbetalinger og uføreutbetalinger.

Videre vil en overgang til et privat helsevesen medføre at statens formynderrolle, ikke vil være nødvendig. Siden staten i praksis har monopol på å tilby helse- og sykeforsikring til nordmenn betalt via skatteseddelen, har politikerne påtatt seg en rolle som formynder, og vil forby alt som potensielt kan være skadelig og som øker det offentliges helsekostnader. Du, som pasient, har blitt redusert til kun et rødt tall i det offentlige helsevesenets regnskaper, fremfor en velkommen kunde.

Allerede i dag hvor tobakk fortsatt er lovlig men har skyhøye avgifter, vet vi at halvparten av alle sigaretter er kjøpt av smuglere eller i utlandet. Blant andre nye forbud som vi kan forvente her i Norge, inkluderer forbud mot solarier, som foreslått av Folkehelseinstituttet, og forbud mot tobakksprodukter. WHO arbeider for et internasjonalt tobakksforbud innen 2040. Mange norske politikere og helsebyråkrater støtter dette kommende forbudet.

Liberalistene er det eneste politiske partiet i Norge som vil la nordmenn velge mellom en offentlig helse- og sykeforsikring, og private helseforsikringer, som også utløser skattelette og gjør det lettere økonomisk å velge private forsikringer. Vår løsning gir ikke bare mindre lidelse og reduserte kostnader, men også økt konkurranse som vil utløse mer innovasjon, slik at ny behandling raskere blir tatt i bruk.

– Arnt Rune Flekstad, partileder i Liberalistene