Mattilsynet bryter norsk lov

Mattilsynet bryter norsk lov!

Mattilsynet bryter norsk lov ved å begrense nordmenns tilgang til trygge produkter for voksne.

Mattilsynet har som oppgave å beskytte nordmenn mot skadelig mat og kosttilskudd. Dessverre går Mattilsynet utover sitt mandat, og lar sine ansattes egne subjektive meninger påvirke regelverket.

Mattilsynets ansatte mener at det er uønsket at nordmenn bruker kosttilskudd, energidrikker, urter og hampfrø med skall. Dersom man vil bruke sånt, mener de man bør ha godkjenning av lege. Mattilsynet har derfor innført unødvendig strenge reguleringer. Mye strengere enn de vi finner i land som Sverige, Storbritannia, USA, Spania og Canada.

Mattilsynet har som oppgave å beskytte nordmenn mot skadelig mat og kosttilskudd. Dessverre går Mattilsynet utover sitt mandat, og lar sine ansattes egne subjektive meninger påvirke regelverket. Mattilsynet bryter norsk lov ved å begrense nordmenns tilgang til trygge produkter for voksne.

Mattilsynets ansatte mener at det er uønsket at nordmenn bruker kosttilskudd, energidrikker, urter og hampfrø med skall. Dersom man vil bruke sånt, mener de man bør ha godkjenning av lege. Mattilsynet har derfor innført unødvendig strenge reguleringer. Mye strengere enn de vi finner i land som Sverige, Storbritannia, USA, Spania og Canada.

Selv om Mattilsynets vurderinger skal basere seg på hva som er trygt å få i seg, begrunnes ikke vurderingene deres med mattrygghet. Nylig har Mattilsynet foreslått å redusere maksimumsinnholdet i magnesiumtilskudd i kosttilskudd fra 600 milligram til 250 milligram, med bakgrunn i at enkeltdoser med 250 milligram av magnesiumsalter kan gi diaré hos barn. At andre magnesiumforbindelser ikke gir diaré, og at voksne ikke får diaré av disse dosene, tas det ikke hensyn til.

Ved vurderingen for maksinnhold av D-vitamin i kosttilskudd har Vitenskapskomiteen for Mattrygghet konkludert med at D-vitamin er trygt for alle deler av befolkningen (inkludert små barn) opp til 35mikrogram daglig, og trygt for voksne opp til 90 mikrogram daglig. Andre forskere og faginstanser mener at 250 mikrogram er trygt for voksne. EFSA og FDA som er hhv EUs og USAs mattilsyn, valgte i sine vurderinger av forsiktighetsårsaker å dele dette på 2,5, og sier at 100 mikrogram D-vitamin daglig er trygt. Til sammenligning kan mennesker produsere over 600 mikrogram D-vitamin daglig i huden dersom man er mye i solen.

Til sammenligning valgte det norske Mattilsynet å sette maksgrensen i norske kosttilskudd til å være 20 mikrogram, basert på at den eldre befolkningen har behov for 20ug for å dekke sitt minimums D-vitaminbehov, samt at det ikke overstiger grensen for hva Vitenskapskomiteen for Mattrygghet mener er høyeste trygge inntak for barn under 3 år.

Urteprodukter er nærmest ikke mulig å få kjøpt i her i Norge. Norske reguleringer anser de fleste urter som legemidler av de samme trygghetshensynet, selv om de fleste andre land regulerer de fleste urter som næringsstoffer og kosttilskudd.

Hampfrø med skall er det ikke mulig å ruse seg på. Likevel mener Mattilsynet at hampfrø med skall skal anses som narkotika. I Sverige selges imidlertid hampfrø med skall som næringsmidler i helsekostbutikker og andre dagligvarebutikker.

Mattilsynet har i to rettssaker tapt og fått beskjed om at deres praksis er i strid med norsk lov. I 2001 ville Mattilsynet stanse Kelloggs i å tilsette jern og andre næringsstoffer i sine produkter. Tapet har i ettertid blitt kjent som Kelloggs-dommen. Mattilsynet argumenterte med at det ikke er «behov i befolkningen» for produkter som er beriket med næringsstoffer, og at de kan være potensielt helseskadelige. Retten mente at dette ikke er et gyldig argument for å begrense markedet. I 2010 tapte Mattilsynet igjen i den såkalte Solgardommen. Mattilsynet har altså fått beskjed to ganger om at deres praksis er i strid med EUs kosttilskudd-direktiv, og dermed også den norske Kosttilskuddforskriften og norsk lov. Til tross for disse tapene i rettslige domstoler de siste 15 årene, har Mattilsynet fortsatt ikke endret praksis.

Mattilsynets maksgrenser for kosttilskudd er også villedende. Befolkningen forholder seg til maksgrensene som det maksimale inntaket man bør ha i seg uten å risikere helseskade, men norske maksgrenser har ingenting med det høyeste inntaket som er trygt å få i seg. Likevel skremmer Mattilsynet nordmenn med at trygge helsekostprodukter som nordmenn får kjøpt i alle andre EU-land og andre land med mer frihet, blir kommunisert som «farlige» av norske myndigheter.

Liberalistene mener at Mattilsynet er et godt eksempel på hvordan statlige etater og byråkrater helt unødvendig kan innskrenke innbyggernes rettigheter og friheter. Matprodusenter og andre leverandører opplever også unødvendig lang saksbehandlingstid, og unødvendig byråkrati som vanskeliggjør å få nye produkter på markedet, og fordyrer produktene voldsomt. Vi vil derfor frata Mattilsynet monopolet på å godkjenne næringsstoffer. Optimalt bør det være opp til produsenten å velge om deres produkter skal godkjennes av Mattilsynet, EUs EFSA, USAs FDA, eller private sertifiseringsselskaper. Privat sertifisering fungerer i mange andre bransjer, slik som skipsfart og elektronikkprodukter, med flere og konkurrerende sertifiseringsselskaper. Det Norske Veritas som sertifiserer innen skipsfartsindustrien, er et godt eksempel på et vellykket privat sertifiseringsselskap. Med konkurranse får man en mer fornuftig vurdering av maksdosering av kosttilskudd, raskere saksbehandlingstid, og man slipper de uheldige konsekvensene vi ser ved monopolet som Mattilsynet har per i dag.
Kontakt oss:

E-post: post@liberalistene.org