Veier og samferdsel blir ofte tatt opp i diskusjoner om liberalisme. Hvordan skal veiene finansieres? Hvem skal betale for hva? Blir det bomringer overalt?
Veier og samferdsel blir ofte tatt opp i diskusjoner om liberalisme. Hvordan skal veiene finansieres? Hvem skal betale for hva? Blir det private bomringer overalt?
Dette er viktige spørsmål, og svarene illustrerer mye av essensen ved liberalisme. Ifølge liberalismen er mennesket fritt og de fleste er i stand til å foreta selvstendige og rasjonelle valg. Vi skal se hvordan denne tankegangen overføres til spørsmålet om samferdsel – som er privatisert i et liberalistisk samfunn.
Tilbud og etterspørsel
En entreprenør ønsker å tilby et produkt og dermed skape verdier for andre. På denne måten skaffer han profitt til seg selv, samtidig som velstanden øker og samfunnet i sin helhet tjener på det.
Dette gjelder innenfor alle produkter og tjenester – også veier. En entreprenør må derfor finne den løsningen som folk er villige til å betale for og bruke, eller så må han gå konkurs.
Når det kommer til å bygge veier på nye landområder, har veibyggerne et par alternativer. De må enten kjøpe grunnen veiene skal bygges på, eller så må de inngå en avtale med grunneierne. Staten kan ikke ekspropriere eiendom for veiformål.
Ulike måter å tjene penger
Veifirmaer kan tjene penger på ulike måter. Det beste for et selskap er å ha fornøyde kunder og brukere, og dette gjør man ikke ved å legge flest mulig hindringer i veien for dem, som med dyre priser og bomstasjoner overalt.
I et liberalistisk samfunn er det nærmest ubegrenset hvilke løsninger man kan tilby brukere av veier. Man kan for eksempel benytte seg av reklameskilt langs veien, eller sette opp automatiske bomringer for abonnenter.
Setter brukerne pris på et produkt, noe de gjerne gjør med nyttige tilbud som veier, mangler det ikke på betalingsglede. Det kan til og med hende at de største transportfirmaene inngår avtaler med veiselskapene, slik at alt blir betalt på den måten.
Mulighetene er mange.
Mer desentraliserte løsninger
Et annet spørsmål som melder seg er veier i boligstrøk, næringsdistrikt og bykjerner. Disse kan finansieres på samme måte som ovenfor, men her melder også en annen løsning seg.
Husholdninger i et borettslag betaler gjerne en avgift til fellesskapet, som går med til for eksempel vask av ganger i blokker, vedlikehold av fellesarealer, radiatorsystemer og så videre.
Det samme prinsippet kan overføres til veien utenfor huset. Boligeierne har dermed, via signering av en leieavtale, plikt til å betale for veien utenfor, på samme måte som ved andre tjenester. Dette gjelder også næringsbygg.
Det er ikke sikkert at dette trenger å være løsningen. I liberalismen har man individuell frihet, og da er det opp til oppfinnsomme mennesker å finne en fredelig og effektiv løsning på ulike problemer.
Oppsummering
- Alle veier er privateid i et liberalistisk samfunn
- En entreprenør vil finne løsningen som er best for kundene for å skape mer profitt
- Når mennesker har individuell frihet, står de fri til å finne de mest effektive løsningene på problemer
- Det samme gjelder veier – de kan finansieres på utallig forskjellige og brukervennlige måter