Liberalistene erkjenner at det ikke går an å endre samfunnet over natten. Det er likevel flere forskjellige metoder for å nå frem til et fritt samfunn på, og nedenfor lister vi opp noen av dem.
Elefanten i rommet
Denne metoden er den mest passive, og kan i tillegg være den som byr på en mykest mulig overgang til et liberalistisk samfunn. Den går ut på å la de øvrige partiene gjøre jobben med å vedta endringene, samtidig som Liberalistene er elefanten i rommet.
Dette betyr at jo større oppslutning Liberalistene får, jo mer må de andre partiene kappes om å vinne tilbake velgerne. Den eneste måten de kan gjøre dette på med økt liberalistisk innflytelse, er å legge om politikken sin til å gradvis innta stadig flere liberale standpunkter og avgjørelser.
Folk som ønsker et mer liberalt samfunn kan derfor trygt stemme på Liberalistene, for da vil partier som Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre – og kanskje etter hvert de andre også – måtte liberalisere seg for å vinne tilbake velgere.
Stillasmodellen
Stillasmodellen går ut på at det ikke går an å bare rive ned velferdsstaten på et blunk. Det finnes mange statlige institusjoner i dag som mange mennesker er avhengige av, og det ville derfor være negativt å røske disse vekk fra brukerne uten videre.
Ved å sette opp stadig flere stillas rundt den gamle velferdsstaten, vil man gjøre overgangen lettere og mer human for folk flest. I praksis betyr dette å la offentlige institusjoner som skole og sykehus bestå, men samtidig tillate sivile løsninger – uten reguleringer og særkrav.
På denne måten vil etter hvert de sivile alternativene utkonkurrere de statlige på både pris og service, og flere og flere brukere vil melde overgang – helt av seg selv. Til slutt er det bare et tomt skall igjen av velferdsstaten, mens de sivile ordningene lever i beste velgående og tilbyr brukerne skreddersydde løsninger, basert på individuelle behov.
Radikale endringer
Stillasmetoden kan ta mange tiår å fullføre, og det er ikke sikkert at dette er den beste metoden for å gjøre livet best mulig for flest mulig folk. Hvis en velferdsstat for eksempel er langt nede i en negativ spiral, kan det hende at radikale endringer er den mest humane metoden.
Hvis økonomien har kollapset, som vi ser flere velferdsstater er faretruende nær i dag, kan det lønne seg å for eksempel legalisere gullstandard med én gang. Flere andre ting kan i tillegg endres raskt uten store problemer. Diverse avgifter, formueskatten, kapitalbeskatning, dokumentavgift og andre negative elementer kan avskaffes uten bekymringer i løpet av en regjeringsperiode.
En mer radikal avvikling av velferdsstaten kan føre til en mer turbulent overgang på kort sikt, men betyr samtidig at økonomien blir raskere revitalisert.