Liberalistisk utenrikspolitikk

 
Liberalistisk utenrikspolitikk

Staten skal ikke blande seg inn i næringslivet, åndslivet eller det sivile livet så lenge det ikke skjer noe kriminelt. Men hvordan forholder en liberalistisk republikk seg til andre stater? Vil det overhodet eksistere utenrikspolitikk?

Den eneste legitime rollen til en stat er å beskytte individets rett til liv og å leve i fred. For å løse konflikter innenriks, trenger staten politi og et rettsvesen. For å løse konflikter som kommer utenfra, trenger staten et forsvar.

En aktiv utenrikspolitikk

Den liberale staten er ikke passiv, verken på hjemmebane eller bortebane. Hensikten er å beskytte mennesker fra vold og ufrihet, og da kan den ikke sitte stille og se på overgrep, eller vente passivt mens fiender planlegger angrep.

Staten bør føre en utenriks- og sikkerhetspolitikk med sikte på å trygge landets interesser militært og politisk, ved å bygge/vedlikeholde allianser med siviliserte land. Dette innebærer at medlemmer av regjering og storting møter representanter fra andre land og inngår nødvendige allianser. Ellers skal ikke staten foreta seg noe overfor andre land, med mindre det er snakk om forsvar.

Rettsstaten kontrollerer militæret

Kontrollen over militæret ivaretas av rettsstaten. Regjeringen har ansvaret for ressursbruk og operasjoner, mens Stortinget etterser begge deler. Domstolene kontrollerer til syvende og sist om handlinger og virke er i strid med Grunnloven.

Viktige avgjørelser som haster kan bli iverksatt av militærledelsen med regjeringen som øverste ansvarlig, og dette blir senere vurdert av lovgivende og dømmende makt. Spesielt viktige avgjørelser som kan avgjøre skjebnen til hele staten, som å gå til forsvarskrig, må gjennomgås av alle makter så fort som mulig og i henhold til det viktigste prinsippet: Å beskytte individets liv og frihet.

Filosofisk grunnlag: Individet

Det er beskyttelsen av individet som er hele poenget med en stat, politi, domstoler, militær og en utenrikspolitikk. Prinsippet om å beskytte individet gjelder overalt, men praktiske forhold kommer i veien i virkelighetens verden.

Selv om mennesker blir undertrykt og mishandlet i andre land, er ikke den liberalistiske staten nødt til å foreta seg noe militært. Staten har moralsk rett til å gjøre det, men ikke en moralsk plikt.

Staten må først og fremst sørge for å overleve selv for å kunne gi egne innbyggere beskyttelse, og det vil den sannsynligvis ikke gjøre hvis den erklærer alle andre undertrykkende stater krig. En liberal stat har imidlertid andre triks i ermet.

Frihandel og FN

Staten skal som nevnt ikke legge noen hindere i veien for næringslivet, og frihandel er den generelle normen. I tilfeller der det er snakk om handel med bedrifter fra land med barbariske regimer, kan likevel staten legge ned forbud.

Hensikten er å isolere slike regimer økonomisk, ettersom handel med dem gir de undertrykkende styresmaktene ressurser de ellers ikke ville hatt. Handel med virksomheter fra denne typen land er en indirekte støtte til myndighetene, mens en handelsboikott fører til raskere kollaps av regimet. Dette er imidlertid ingen obligatorisk adferd fra statens side.

En liberal rettsstat vil videre melde seg ut av FN, fordi organisasjonen sidestiller siviliserte land med brutale tyrannier. FN har i tillegg positive rettigheter blant sine menneskerettigheter, og dette gir organisasjonen sterke sosialdemokratiske trekk. På grunn av disse og andre faktorer, er det uakseptabelt å være medlem av FN.

Oppsummering

  • En liberal stat må være aktiv både innenriks og utenriks for å beskytte innbyggernes individuelle frihet
  • Militæret og utenrikspolitikken kontrolleres av rettsstaten
  • Hensikten er å gjøre det mulig å beskytte individet på en reell måte
  • Staten har moralsk rett til å forsvare seg mot tyranniske regimer som truer innbyggernes sikkerhet
  • Frihandel er normen, men i noen tilfeller kan staten legge ned handelsforbud
  • Den liberale staten vil melde seg ut av FN
 
 

Tørst etter mer kunnskap?

Lær mer om ideologi, praktisk politikk, rettigheter, juss, økonomi og filosofi i vår kunnskapsavdeling.

Les mer